MediaWiki-API-resultat

{
    "batchcomplete": "",
    "continue": {
        "gapcontinue": "Risor_FT",
        "continue": "gapcontinue||"
    },
    "warnings": {
        "main": {
            "*": "Subscribe to the mediawiki-api-announce mailing list at <https://lists.wikimedia.org/mailman/listinfo/mediawiki-api-announce> for notice of API deprecations and breaking changes."
        },
        "revisions": {
            "*": "Because \"rvslots\" was not specified, a legacy format has been used for the output. This format is deprecated, and in the future the new format will always be used."
        }
    },
    "query": {
        "pages": {
            "503": {
                "pageid": 503,
                "ns": 0,
                "title": "Risor Bsk",
                "revisions": [
                    {
                        "contentformat": "text/x-wiki",
                        "contentmodel": "wikitext",
                        "*": "  Sandefjord  Byhistorie  Etablering\n\nSandefjord ligger innerst i den mil lange Sandefjords-fjorden. Byen vokste fram p\u00e5 grunnen til g\u00e5rden Sandar, p\u00e5 sandslettene nedenfor Oddefjell (Prest\u00e5sen), mellom Mobekken, grensen til g\u00e5rdene Pukkestad og Hjertnes i vest, og grensen til g\u00e5rden Kamfjord i s\u00f8r\u00f8st. Byen er omgitt av flere \u00e5ser og rikt jordbruksland. \n\nMiddelalderstedet\n\nG\u00e5rden Sandar var presteg\u00e5rd i middelalderen. Sandar kirke er nevnt f\u00f8rste gang i 1345. Nedenfor kirken, p\u00e5 stranden under Oddefjell, p\u00e5 en allmenning kalt Sperrebakken, l\u00e5 ladeplassen eller ladestedet til b\u00f8ndene i Sandeherred. Ladeplassen er omtalt i flere bevarte brev fra slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1400-tallet. Brevene omhandlet en konflikt mellom b\u00f8ndene og presten i Sande. Presten hadde protestert mot at b\u00f8ndene hadde fraktet t\u00f8mmer over presteg\u00e5rdsjordene ned til allmenningen, og ikke langs veien vest for jordene. Saken ble til slutt lagt fram for biskop \u00d8ystein i Oslo, som bestemte at b\u00f8ndene skulle f\u00f8re t\u00f8mmeret vest for jordene og ned til stranden. T\u00f8mmeret solgte b\u00f8ndene direkte til hollendere som hadde kommet inn fjorden med skutene sine.\n\nHandelsstaden 1537 ca. 1840\n\nDen ubebodde ladeplassen nedenfor Oddefjell fortsatte som opplagsplass for trelast etter reformasjonen. I f\u00f8rste halvdel av 1600-tallet hadde imidlertid flere strandsittere, deriblant flere borgere fra T\u00f8nsberg, bosatt seg p\u00e5 der mot at de betalte grunnleie til presten i Sandar. Ogs\u00e5 myndighetene hadde begynt \u00e5 fatte interesse for handelen p\u00e5 stedet, og fra 1620 var Sandefjord tollsted med egen tollbetjent. Strandstedbebyggelsen hadde imidlertid fortrengt b\u00f8ndene fra deres gamle opplagsplasser, og p\u00e5 1650-\u00e5rene reiste b\u00f8ndene sak mot strandsitterne for \u00e5 ha fratatt dem retten til \u00e5 bruke stranden som allmenning. B\u00f8ndene fikk medhold, strandsitterne skulle ikke lenger bruke allmenningen til bosetting, men flyttet lengre vest p\u00e5 presteg\u00e5rdens grunn. I 1661 hadde Sandefjord blitt en husklynge med fjorten hus og omkring 70 innbyggere. I 1671 ble stedet ladested under den nye kj\u00f8pstaden Larvik.\n\n            P\u00e5 midten av 1600-tallet endret trelasthandelen i Sandefjord karakter, fra \u00e5 v\u00e6re direktehandel mellom b\u00f8ndene p\u00e5 allmenningen og skippere p\u00e5 innkomne skuter i fjorden, til i st\u00f8rre grad \u00e5 g\u00e5 gjennom mellommenn, T\u00f8nsbergs-borgerne, senere ogs\u00e5 borgere fra Larvik. Trelasten ble dessuten i \u00f8kende grad fraktet p\u00e5 skuter fra distriktet, de fleste fra Tj\u00f8me, T\u00f8nsberg og Larvik, men ogs\u00e5 p\u00e5 enkelte skuter fra Sandefjord. Sandefjords utf\u00f8rsel av trelast tiltok utover p\u00e5 1700-tallet, og p\u00e5 1730-tallet overgikk den utf\u00f8rselen p\u00e5 skutene fra Tj\u00f8me og Larvik. Trelasten ble f\u00f8rt til England, Frankrike, Danmark og Holland, og i siste halvdel av 1700-tallet ogs\u00e5 til Middelhavet, Nord-Amerika og Vestindia. Fra midten av 1700-tallet h\u00f8rer vi ogs\u00e5 om skipsredere i Sandefjord, og skibsbygging p\u00e5 flere verver rundt ladestedet, p\u00e5 R\u00f8d, i Kamfjord og p\u00e5 Stub.\n\n            Trelasthandelen og skibsbyggingen f\u00f8rte til vekst i ladestedet. I 1762 bodde det rundt 280 innbyggere i Sandefjord, i 1801 374 innbyggere. I 1798 omtales Sandefjord som ladested i lovgivningen for f\u00f8rste gang, med rett til innf\u00f8rsel av varer fra utlandet \u00absom fornemmelig henh\u00f8re til Landboernes Forn\u00f8denhed.\u00bb Stedet hadde n\u00e5 blitt et sentrum for varehandel for de omkringliggende bygdene. I 1782 ble det ogs\u00e5 bygd et tobakkspinneri der, men spinneriet gikk ut av drift igjen etter f\u00e5 \u00e5r. Mot slutten av 1700-tallet fikk Sandefjord ogs\u00e5 sine f\u00f8rste styrende organer. En borgersamling, best\u00e5ende av ladestedets huseiere, er nevnt f\u00f8rste gang i 1790, og i 1813 ble budsjettet utskilt fra Larviks, og ansvaret for den politiske og \u00f8konomiske styringen gitt en gruppe eligerte menn. Sandefjord skal da alt en tid hatt egen branninspekt\u00f8r, skolevesen og fattigvesen. Stedets sivile myndighet var fremdeles byfogden i Larvik, representert med underfogd i Sandefjord.\n\n            Etter trange \u00e5r under Napoleonskrigen, tok trelasthandelen seg opp igjen fra 1820-tallet av, det samme gjorde skipsbyggingen i Sandefjords-fjorden. Stedet fortsatte ogs\u00e5 \u00e5 vokse. I 1835 bodde det 703 innbyggere innenfor ladestedets grenser. I 1837 fikk Sandefjord eget formannskap. Samme \u00e5r ble Sandefjord bad anlagt av privatlegen Heinrich A. Thaulow. Badet var en medisinsk institusjon, og viktigst var behandlingen av reumatiske lidelser. Det fantes ogs\u00e5 et teglverk, en m\u00f8lle, to tobakkspinnerier og et brennevinsbrenneri i ladestedet i f\u00f8rste halvdel av 1800-tallet.\n\n            Ladestedet ble n\u00e5 utskilt fra Sandar presteg\u00e5rd. Bakgrunnen var plassproblemer, ladestedet hadde ikke lenger mulighet til \u00e5 vokse. Sandefjord hadde vokst fram p\u00e5 presteg\u00e5rdens grunn, og helt siden de f\u00f8rste husene ble bygd nedenfor Oddefjell, hadde huseierne i Sandefjord betalt grunnleie til sognepresten i Sandeherred. P\u00e5 1820-tallet var det ikke lenger ledig grunn i ladestedet, all grunn var forpaktet bort, enten til hus, hager, l\u00f8kker og lastetomter. Magistraten \u00f8nsket n\u00e5 \u00e5 benytte de mange l\u00f8kkene rundt ladestedet til \u00e5 bygge flere hus til den voksende befolkningen, men da m\u00e5tte ladestedet f\u00e5 r\u00e5deretten over grunnen. I 1827 inngikk magistraten og representanter for borgerskapet en avtale med sognepresten om at grunnen ladestedet l\u00e5 p\u00e5, skulle overf\u00f8res dit mot at stedet betalte en \u00e5rlig sum i grunnleie til sognepresten. \u00c5ret etter ble grensene for ladestedet oppg\u00e5tt og kart over grensene tegnet, og i 1833 ble avtalen vedtatt som kongelig resolusjon. I 1834 gikk magistraten i gang med oppm\u00e5ling av nye tomter til husbygging i l\u00f8kkene. Byen kunne vokse videre. I 1841 ble nok et omr\u00e5de av presteg\u00e5rdsgrunnen overf\u00f8rt til ladestedet - den f\u00f8rste byutvidelsen i Sandefjord.\n\n \n\nByvekst og industrialisering (ca. 1840-1875)\n\nI 1845 fikk Sandefjord kj\u00f8pstadprivilegier. Foranledningen var overf\u00f8ringene av grunn fra Sandar presteg\u00e5rd i 1833 og 1841. Overf\u00f8ringene hadde skapt en uoversiktlig situasjon. Bygrunnen tilh\u00f8rte  ladestedet, og innbyggerne betalte husskatt og andre avgifter til magistraten. Men overf\u00f8ringene hadde ikke medf\u00f8rt at bygrunnen gikk ut av landets matrikkel, og ladestedet betalte derfor landskatt for bygrunnen til Sandeherred kommune, i tillegg til grunnleien stedet betalte til sognepresten i Sandeherred. L\u00f8sningen ble et forslag om at Sandefjord skulle skifte status fra ladested til kj\u00f8pstad og bygrunnen regnes som kj\u00f8pstadgrunn. Forslaget ble vedtatt som lov av Stortinget i 1845. Sandefjord hadde n\u00e5 blitt kj\u00f8pstad. Egen byfogd fikk byen i 1858. Innbyggerne sognet imidlertid fremdeles til Sandar kirke. F\u00f8rst i 1872 stod kj\u00f8pstadens egen kirke ferdig, og fem \u00e5r senere ble Sandefjord eget prestegjeld. B\u00e5ndene til presteg\u00e5rden byen hadde vokst fram p\u00e5, var n\u00e5 brutt. \n\n            Fra midten av 1800-tallet fikk Sandefjord del i liberaliseringen og veksten i den internasjonale sj\u00f8farten, og skip fra Sandefjord seilte n\u00e5 i fraktfart over hele verden. Byen opplevde ogs\u00e5 sterk vekst i perioden, med en folketalls\u00f8kning fra 794 til 2 452 innbyggere mellom 1845 og 1875. Sj\u00f8fart var den klart viktigste n\u00e6ringen, i 1875 var 287 \u2013 eller to av fem - voksne menn sysselsatt i sj\u00f8farten. Det var imidlertid kurbadet Sandefjord bad som var byens st\u00f8rste bedrift i 1870-\u00e5rene. Det ble ogs\u00e5 bygd et distriktsfengsel i byen i 1858. Sandefjord Sparebank kom i 1857. P\u00e5 1850-tallet ble ogs\u00e5 de industrielle kommunikasjonene forbedret. Byen fikk telegrafstasjon i 1857, og i 1859 begynte dampskip \u00e5 g\u00e5 i trafikk til T\u00f8nsberg og Kristiania i sommerhalv\u00e5ret.\n\nIndustribyen 1875-1980\n\nTrelasthandelen avtok utover i 1870-\u00e5rene. Sammen med d\u00e5rlige konjukturer i internasjonal sj\u00f8fart f\u00f8rte det til krise, konkurser og omstilling i byen. Mellom 1881 og 1885 gikk 28 handlende og h\u00e5ndverkere konkurs, etterfulgt av 17 i 1886 og 30 i 1887. I l\u00f8pet av 1880- og 1890-tallet opph\u00f8rte ogs\u00e5 s\u00e5 godt som all skipsbygging p\u00e5 vervene rundt byen.\n\n            Krisen f\u00f8rte til omstilling, fra trelasthandel til satsing p\u00e5 sel- og hvalfangst p\u00e5 Finnmarks-kysten og F\u00e6r\u00f8yene. Verven p\u00e5 Framnes ble bygd om til mekanisk verksted og begynte \u00e5 bygge om skuter til sel- og hvalfangst. Den f\u00f8rste selfangstskuten fra Framnes var ferdig i 1881. Fra 1893 begynte Framnes ogs\u00e5 \u00e5 bygge st\u00e5l- og jernskip til hvalfangstindustrien. Etter flere \u00e5r med \u00f8kende konkurranse og intensiv jakt etter sel og hval i Finnmark, og p\u00e5f\u00f8lgende nedgang i bestanden der, begynte skipsrederne i Sandefjord \u00e5 lete etter nye fangstomr\u00e5der. I 1892 dro Carl Anton Larsen p\u00e5 den f\u00f8rste ekspedisjonen til Antarktis, og i 1904 sendte rederen Christen Christensen det f\u00f8rste flytende hvalkokeriet i ekspedisjon til S\u00f8rishavet. I l\u00f8pet av 1890-tallet ble Sandefjord den ledende hvalfangerbyen i Norge og verden. I 1913 skapte byen halvparten av verdiene av Norges hvalfangst, og sysselsatte 2000 mann.\n\n            Byen fortsatte \u00e5 vokse i perioden. I 1889 ble Hjertnes, Pukkestad og Gr\u00f8nli lagt til byen. Det var Sandefjord som tok initiativ til utvidelsen. I ti\u00e5rene forut for utvidelsen hadde flere rike skipsredere flyttet vestover til Hjertnes og Pukkestad, der de betalte lavere skatt enn i byen. En byutvidelse vestover ville dermed \u00f8ke byens skatteinntekter. Sandeherred var mot en utvidelse, men la samtidig til at hvis bygrensene skulle utvides, m\u00e5tte den fattige bebyggelsen Gr\u00f8nli \u00f8st for byen ogs\u00e5 overf\u00f8res. Da saken kom opp i Stortinget, fikk Sandeherred medhold, og byutvidelsen i 1889 kom derfor til \u00e5 omfatte b\u00e5de rike Hjertnes og Pukkestad og fattige Gr\u00f8nli. To \u00e5r senere, i 1891, hadde byen 4 250 innbyggere, og i 1900 hadde folketallet vokst til 4 847 innbyggere. \n\n            Krisen p\u00e5 1880-tallet f\u00f8rte ogs\u00e5 til \u00f8kt industrisatsing. Her var byggingen av Vestfoldbanen viktig, som knyttet byen til jernbanenettet mellom Vestfold-byene, Drammen og Kristiania. Jernbanestasjonen i Sandefjord stod ferdig i 1881, og det ble ogs\u00e5 bygd en godslinje mellom stasjonen og havneomr\u00e5det. Byggingen bidro til flere nyetableringer i byen, som Sandefjord tr\u00e6varefabrikk (1896), Nordmanden sykkelfabrikk (1897), og Sandefjords bryggeri (1900).\n\n            I 1900 br\u00f8t det ut brann i Sandefjord, og 51 trehus, og offentlige bygninger, deriblant Sandefjord kirke og middelskolen, ble \u00f8delagt. Gjenoppbyggingen etter brannen f\u00f8rte til omfattende endringer i byens utseende. De nedbrente trehusene ble erstattet av murbygninger, flere gatel\u00f8p ble endret og den nye kirken ble oppf\u00f8rt i r\u00f8d teglstein.\n\n            Industrietableringene fortsatte utover i de f\u00f8rste ti\u00e5rene av 1900-tallet. Flere av dem var knyttet til hvalfangsten, som Gimle fabrikker (1907) og Vera fettraffineri (1914), som begge drev med foredling av hvalolje. Andre viktige fabrikketableringer var Sandefjord skofabrikk (1907), t\u00f8nnefabrikken (1911) og Sandefjord tremassefabrikk. Moderniseringen av byen fortsatte ogs\u00e5. Mellom 1909 og 1913 ble str\u00f8mforsyningen bygd ut til hele byen.\n\n            P\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet fikk byen ogs\u00e5 flere finansinstitusjoner, som Aktie-Kreditbanken (1903), Sandefjord b\u00f8rs (1912), og Sandefjord Handelsbank (1916). Sammen med stiftingen av flere forsikringsselskaper f\u00f8rte det til \u00f8kt investering i skipsfart og aksjespekulasjon i byen, og under 1. verdenskrig ble Sandefjord Norges rikeste by. \n\n            Sandefjord opplevde nye kriser, nedleggelser og omstilling p\u00e5 1920-tallet. Handelsbanken og Vera ble lagt ned i 1922, Sandefjord Skofabrik og National Industri i 1925. Aktie-Kreditbanken ble lagt ned i 1928. Nedleggelsene f\u00f8rte til \u00f8kt arbeidsledighet. Samtidig gjorde ny vekst i hvalfangsten at det var arbeid \u00e5 f\u00e5 for mange av dem som ble arbeidsledige. Hvalfangsten fortsatte \u00e5 v\u00e6re byens viktigste industri p\u00e5 1930-tallet, og arbeidsledigheten i byen fulgte mer eller mindre konjukturene i hvalfangstindustrien, en industri der Sandefjord n\u00e5 fikk stadig sterkere konkurranse, s\u00e6rlig fra 1935, da Japan og Tyskland for alvor kom med i hvalfangsten. P\u00e5 1930-tallet begynte hvalrederne i byen ogs\u00e5 med tankfart, Sandefjord ble p\u00e5 ny en skipsfartsby. Mye av industrien var fremdeles avhengig av hvalfangsten. Malingfabrikken Jotun, som leverte skipsmaling til hvalfangstskipene, ble startet av Odd Gleditsch i 1926, Vera fabrikker, som foredlet hvalolje, linolje og linmel, ble gjen\u00e5pnet i 1933, Sandar fabrikker, som drev med herding av hvalolje, ble \u00e5pnet i 1935, mens Jahres Kjemiske Fabrikker, som drev med herding av spermolje, ble \u00e5pnet i 1940. Corneliussen mekaniske verksted, som flyttet fra Larvik til Sandefjord i 1929, produserte hvalharpuner. Mye av industrien ble dessuten eid av hvalredere. Sandar fabrikker og Jahres Kjemiske Fabrikker ble eid av Jahre-gruppen. Det fantes imidlertid ogs\u00e5 industri som ikke var avhengig av hvalfangsten, som bryggeriet og skofabrikken, og p\u00e5 1930-tallet ble det startet nye, som Sandefjords Margarinfabrikk (1938). \n\n            I 1931 ble Prest\u00e5sen og flere andre omr\u00e5der \u00f8st for bygrensen innlemmet i byen. I 1950 fulgte en ny og st\u00f8rre utvidelse som omfattet Bug\u00e5rden, Lunden, Kolonihagen og Stub i vest, og Kamfjordkilden i \u00f8st. Folketallet hadde derimot lav vekst etter 2. verdenskrig. Mens byen hadde 6 300 innbyggere i 1946, hadde den 6 971 innbyggere i 1960. P\u00e5 1960-tallet gikk faktisk folketallet ned, til 5 694 innbyggere i 1970. Tettstedet Sandefjord vokste likevel, men veksten fant sted i Sandar, i forstedene p\u00e5 utsiden av bygrensene. I 1960 ble det ansl\u00e5tt at det Sandefjord hadde et folketall rundt 24 000 om en regnet med forstedene i Sandar. I 1968 ble Sandefjord og Sandar sl\u00e5tt sammen til en kommune. I 1970 hadde den nye kommunen 31 930 innbyggere.\n\n            Hvalfangsten fortsatte \u00e5 v\u00e6re viktig ogs\u00e5 etter 2. verdenskrig, men ble gradvis nedtrappet fra midten av 1950-tallet. Den siste hvalfangstsesongen var 1967/68-sesongen. Sandefjord var n\u00e5 f\u00f8rst og fremst en skipsfarts- og indstriby. Nye industriomr\u00e5der ble \u00e5pnet i omr\u00e5dene rundt bysentrum, og nye industribedrifter etablert. Hvalrederen Anders Jahre var imidlertid fremdeles ledende, med sj\u00f8fartsselskapet Kosmos og Jahre-gruppen, men n\u00e5 sammen med Jotun, som p\u00e5 1960-tallet hadde blitt Norges st\u00f8rste malingfabrikk og etablerte nye fabrikker i Libya, Thailand og Spania. P\u00e5 1970-tallet ble Jotun enda st\u00f8rre, etter sammensl\u00e5ingen med de tre andre store malingfabrikkene i Norge i 1971, oppkj\u00f8pet av Vera i 1975, og Corneliussen mekaniske verksted i 1979.\n\n            I ti\u00e5rene etter 2. verdenskrig ble Sandefjord ogs\u00e5 et viktigere samferdselsmessig knutepunkt. I 1958 ble rutebilstasjonen flyttet fra Aag\u00e5rds plass til nye, moderne lokaler ved jernbanestasjonen. I 1959 Torp lufthavn, som ble bygd som milit\u00e6r flyplass etter krigen, \u00e5pnet for sivil luftfart. Eiere var Sandefjord og Sandar kommuner, samt flere bedrifter i distriktet. \u00c5ret etter ble det \u00e5pnet en ferjerute mellom Sandefjord og Str\u00f8mstad, og i 1964 ble det ogs\u00e5 \u00e5pnet en ferjerute til G\u00f6teborg.\n\nByen i dag (etter 1980)\n\nSiden 1980 har Sandefjord fortsatt \u00e5 vokse. Mens byen hadde 36 095 innbyggere i 1980, har byen i dag 41 934 innbyggere (2013). P\u00e5 1980-tallet opplevde byen en ny periode med nedleggelser, omstillinger og nyetableringer. \u00c5rsaken var krisen som tok til i den internasjonale skipsfarten p\u00e5 begynnelsen av 1970-tallet og som varte fram til 1986. Krisen rammet ogs\u00e5 Sandefjord. I 1987 ble Framn\u00e6s Mek. V\u00e6rksted lagt ned. Konsernet Kosmos fors\u00f8kte \u00e5 omstille seg fra \u00e5 v\u00e6re skipsfartsdominert til ogs\u00e5 \u00e5 engasjere seg i offshore, transport, industri og reiseliv, men etter at br\u00f8drene Morits og Brynjulf Skaugen ble konsernets reelle eiere i 1988, ble Kosmos splittet opp. I Sandefjord ble Jahres fabrikker overtatt av Norsk Hydro, senere av belgiske Oleon. Fabrikken ble lagt ned i 2014. Siden krisen p\u00e5 1980-tallet har Jotun v\u00e6rt byens viktigste bedrift. I 2008 etablerte Jotun fabrikk i India, og \u00e5ret etter i S\u00f8r-Korea. Annen industri, samt sj\u00f8fart og forretningsvirksomhet setter ogs\u00e5 sitt preg p\u00e5 byen. Mye av butikkhandelen er fremdeles samlet i bykjernen, og det er ikke blitt bygd st\u00f8rre kj\u00f8pesentre i byens utkant. Byen har her lyktes i \u00e5 bevare sentrum som handelssentrum for byen og dens omland. Viktig i s\u00e5 m\u00e5te var nok etableringen av kj\u00f8pesenteret Hvaltorvet i sentrum i 1989.\n\n            Byens sj\u00f8n\u00e6re omr\u00e5der har ogs\u00e5 endret karakter de siste \u00e5rene. Mens mange av de viktigste n\u00e6ringsomr\u00e5dene tidligere l\u00e5 ved fjorden, ligger de i dag for det meste nordvest og nord\u00f8st for byen, n\u00e6r E18, p\u00e5 Pindsle, Skolmar, Fokser\u00f8d og Torp. Der de gamle n\u00e6ringsomr\u00e5dene l\u00e5 ved fjorden, foreg\u00e5r det i dag bygging av leilighetsbygg, sm\u00e5b\u00e5thavner og restauranter. Blant annet ble det p\u00e5 omr\u00e5det til Framn\u00e6s Mek. V\u00e6rksted, som etter nedleggelsen i 1987 har v\u00e6rt brukt til b\u00e5topplag og b\u00e5tfirmaer, igangsatt et nytt leilighetskompleks i 2011.\n\n            Sandefjord har dessuten blitt stadig viktigere som samferdselsknutepunkt, med ferjer til Str\u00f8mstad og en stadig voksende Torp lufthavn. Etter at en reorganisering i 1987 der ogs\u00e5 Vestfold fylkeskommune og Stokke kommune kom inn p\u00e5 eiersiden, har lufthavnen blitt ombygd og utvidet flere ganger, og etter nedleggelsen av Fornebu og \u00e5pningen av hovedflyplassen p\u00e5 Gardemoen i 1998 har Torp blitt den viktigste lufthavnen for vestsiden av Oslofjorden.\n\n \n\nLitteratur\n\nEliassen, Finn-Einar. 1999. Norsk sm\u00e5byf\u00f8ydalisme? Grunneiere, huseiere og husleiere i norske sm\u00e5byer 1650-1800.\n\nHelland, Amund. 1915. Byerne og herrederne. Jarlsberg og Larvik amt, bind 3. Norges land og folk, bind 7.\n\nHougen, Knut. 1928. Sandefjords historie. I. Ladestedet. Omtr. 1400 til 1845.\n\nHougen, Knut. 1932. Sandefjords historie. II. Kj\u00f8pstaden. Fra 1845-1930.\n\nOlstad, Finn. 1995. Sandefjords historie. 1. Strandsitter og verdensborger.\n\nOlstad, Finn. 1997. Sandefjords historie. 2. En vanlig sm\u00e5by?"
                    }
                ]
            },
            "364": {
                "pageid": 364,
                "ns": 0,
                "title": "Risor Eiendom",
                "revisions": [
                    {
                        "contentformat": "text/x-wiki",
                        "contentmodel": "wikitext",
                        "*": "=Grunnlag for historisk matrikkel i Ris\u00f8r=\nav [[Bruker:Hakon|H\u00e5kon Haugland]]\n\n==Byutvidelser og kart==\nRis\u00f8r ble kj\u00f8pstad i 1723. Det er bevart flere kart som viser byens matrikkelnummerering. Det eldste kaptein Flinthoughs matrikkelkart fra 1798 (se Liest\u00f8l 1923: 208). Flinthoughs kart var en del av en Conductions-forretning bekostet av Valentin F\u00fcrst. F\u00fcrst hadde kj\u00f8pt Ranvik g\u00e5rd, som bygrunnen var en del av, og slik blitt ny grunneier i Ris\u00f8r. Etter kj\u00f8pet av Ranvik, bekostet F\u00fcrst en oppm\u00e5ling av og et detaljert og n\u00f8yaktig kart over bygrunnen. Oppm\u00e5lingen dannet grunnlag for skrivingen av nye grunnbrev. Senere samme \u00e5r ble bygrensene g\u00e5tt opp for f\u00f8rste gang, og tegnet inn p\u00e5 Flinthoughs kart. Fram til da hadde bygrensene v\u00e6rt sv\u00e6rt flytende. F\u00f8r 1735 var byen uten grenser, fra 1735 ble bygrensen definert som tettbebyggelsen byen bestod av (se Eliassen 1999: 221-241-242). Kartet er tegnet opp ned, med nord nederst. Perspektivet er dermed fra landsiden ut mot sj\u00f8en. P\u00e5 kartet er b\u00e5de bebygde og ubebygde tomter nummerert fra 1 til 265. Grunn nr. 1 er ute p\u00e5 Badskj\u00e6rholmen (Holmen), deretter er grunnene nummerert i stigende rekkef\u00f8lge langs Solsiden innover i byen, opp til Kjenna, og ut til Tangen.  \n \n[[Fil:Flinthough1798.jpg|width 200px|thumb|frame|none|alt=Flinthoughs kart 1798|\u00d8sterris\u00f8r]]\nSnaue hundre \u00e5r senere, i 1890, tegnet landm\u00e5leren og kartograf [[Krums Oppm\u00e5ling|Nicolai S. Krum]] et nytt kart over Ris\u00f8r. Som Flinthoughs kart viser kartet havnen og grunner, men ogs\u00e5 bygninger og navngitte gater. Kartet, som ble tegnet i m\u00e5lestokk 1:2000, ble dessuten tegnet motsatt vei, mot nord, slik at byen ses fra sj\u00f8siden. Bygningene og grunnene p\u00e5 kartet er alle, som p\u00e5 Flinthoughs kart, nummererte. Nummereringen p\u00e5 Krums kart g\u00e5r fra 1 til 423.\nTi \u00e5r etter Krum tegnet sitt kart over Ris\u00f8r, ble Ris\u00f8r utvidet. Utvidelsen gjaldt omr\u00e5dene Buvika nord\u00f8st for Solsiden og Badskj\u00e6rholmen, og Kranen nord for byen, som tidligere hadde h\u00f8rt til S\u00f8ndeled landkommune. I Buvika og Kranen var det 91 hus og 573 innbyggere, og disse ble n\u00e5 en del av byen. Grensene fra 1900 var gjeldende grense mot S\u00f8ndeled fram til 1964, da S\u00f8ndeled kommune ble en del av Ris\u00f8r kommune.\n[[\n\nImage:amt2_nedenes-amt-22_1890.jpg|width 400px|thumb|frame|none|alt=Krums oppm\u00e5ling|Ris\u00f8r 1890]]\n\n==Matrikkel og adressebok==\nB\u00e5de p\u00e5 Flinthough og Krums kart er grunnene og bygningene i byen nummererte. Disse viser til byens matrikkelnummerering. Matrikkelnumre skal ha blitt tatt i bruk i Ris\u00f8r mot slutten av 1770-tallet, og det er trolig den Flinthough brukte da han tegnet sitt kart. Dette var imidlertid den f\u00f8rste nummereringen av husene i byen. I 1764 ble det foretatt en brannforsikringstaksering i Ris\u00f8r, der alle husene taksert og gitt et husnummer. Samlet dreide det seg om 210 bygninger. If\u00f8lge Tallak Liest\u00f8l, som skrev jubileumsboken til Ris\u00f8rs 200-\u00e5rsjubileum i 1923, skal dette ha v\u00e6rt en annen nummerering enn den senere matrikkelnummereringen (Liest\u00f8l 1923: 211-12).\n\tSer en n\u00e6rmere p\u00e5 nummereringen av husene p\u00e5 de to kartene fra 1798 og 1890, ser en dessuten at ogs\u00e5 nummereringen p\u00e5 kartet fra 1890 er en annen en den p\u00e5 kartet fra 1798. For eksempel har Den hellige \u00c5nds kirke matrikkelnummer 26 p\u00e5 kartet fra 1798, men nr. 66 p\u00e5 Krums kart. I tiden mellom de to kartene m\u00e5 det alts\u00e5 ha skjedd en ommatrikulering. N\u00e5r denne fant sted er usikkert, men det m\u00e5 ha skjedd f\u00f8r 1865, for folketellingen det \u00e5ret oppf\u00f8rer b\u00e5de gammelt og nytt matrikkelnummer for husene i byen. Det er mulig at ommatrikuleringen kan ha skjedd i forbindelse med gjenoppbyggingen av byen etter brannen i 1861, da 248 av husene i byen brant ned.\n\n==Panteregister og grunnbok==\nI 1690 fikk Arendal og Ris\u00f8r felles byfogd. De to byene delte deretter byfogd fram til 1779, da Ris\u00f8r fikk egen byfogd. Fram til 1779 ble det ogs\u00e5 f\u00f8rt et felles panteregister for de to byene, men da Ris\u00f8r fikk eget byfogdembete, ble det ogs\u00e5 opprettet et eget panteregister for grunnene i byen. I arkivet etter byfogden i Ris\u00f8r ved Statsarkivet i Kristiansand best\u00e5r panteregisteret av sju bind. Bindene er ikke f\u00f8rt kronologisk, men dekker samlet \u00e5rene 1770-1962. I tillegg kommer en fortegnelse over tinglyste dokumenter for Ris\u00f8r by 1734-1779. Fortegnelsen er datert 1. oktober 1785, og ble opprettet som en oversikt over dokumenter i det som var panteb\u00f8ker nr. 2-5 fra Arendal byfogdembete, og som ble overf\u00f8rt fra de felles panteb\u00f8kene for Arendal og Ris\u00f8r til det som ble pantebok nr. 1 for Ris\u00f8r etter at Ris\u00f8r fikk egen byfogd. Fortegnelsen er viktig da den viser til dokumenter i panteb\u00f8ker som ikke lenger er bevart, nemlig panteb\u00f8ker nr. 2-5 fra Arendal byfogdembete. Innf\u00f8rslene i fortegnelsen er nummererte, men inneholder ingen referanser til matrikkelnumre i Ris\u00f8r. Matrikkelnumre ser som nevnt ut til \u00e5 ha blitt tatt i bruk i Ris\u00f8r mot slutten av 1770-tallet, nettopp da p\u00e5 den tiden da fortegnelsen slutter.\n\tPanteregistrene er f\u00f8rt p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Dent f\u00f8rste bindet, som begynner i 1779 og g\u00e5r til 1825, inneholder en slags innholdsfortegnelse, der grunnene i byen er knyttet til navngitte personer. For flere av innf\u00f8rslene er navnene stryket over og erstattet av nye, som viser at registeret stadig ble oppdatert. Deretter f\u00f8lger registrene over grunnene i byen. Registeret er delt inn i fire roder, og begynner med rode 1, men rode 2-4 er senere blitt overstr\u00f8ket. Nummereringen av grunnene f\u00f8lger dessuten ikke rodene, men er nummererte fra 1 og oppover for hele byen. Registeret starter med grunn nr. 1 (Badskj\u00e6rholmen). N\u00e5r det er flere enn en innf\u00f8rsel om en grunn, er de nummererte. Etter hver innf\u00f8rsel f\u00f8lger en henvisning til en av panteb\u00f8kene i byfogdens arkiv, samt til hvilken folio i det enkelte bindet saken innf\u00f8rselen omhandler, er \u00e5 finne. Panteb\u00f8kene er f\u00f8rt kronologisk i femten bind, men det f\u00f8rste bindet er ikke bevart. Bind 2 dekker \u00e5rene 1779-1805, mens bind 15 dekker \u00e5rene 1932-1935.\n\tBind 2 av panteregisteret, som g\u00e5r fra 1770 til 1897, starter ogs\u00e5 med en innholdsfortegnelse. Fortegnelsen lister opp grunnene i byen med gammelt og nytt matrikkelnummer, og viser dermed til ommatrikuleringen som fant sted en gang mellom 1798 og 1865. Som bind 1, er bind 2 f\u00f8rt etter matrikkelnumrene, og starter med Badskj\u00e6rholmen, som var grunn nr. 1 og 2 i den gamle matrikkelen og nr. 1 i den nye. Her er det f\u00f8rt opp b\u00e5de gammelt og nytt matrikkelnummer. Ogs\u00e5 her er innf\u00f8rslene under grunner med flere innf\u00f8rsler nummererte. Etter hver innf\u00f8rsel er det en referanse til en pantebok, og p\u00e5 hvilken folio dokumentet innf\u00f8rselen refererer til, er \u00e5 finne. Ogs\u00e5 bind 3 (1800-1962) og 4 (1902-1962) er realpanteregistre. I det tredje bindet er grunnene, som i bind 2, f\u00f8rt opp med gammelt og nytt matrikkelnummer, mens det i det fjerde kun er oppf\u00f8rt nytt matrikkelnummer. I de to bindene er det ogs\u00e5 oppf\u00f8rt gaten eller stedet i byen hvor den enkelte grunnen l\u00e5. Bind 5 i panteregisteret er en oversikt over tinglyste grunner for eiendommene som ble overf\u00f8rt fra S\u00f8ndeled til Ris\u00f8r i 1900. Bind 6 og 7 er personregistre, bind 7 har ogs\u00e5 et skipsregister.\n\tEtter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Ris\u00f8r et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom i byen, den s\u00e5kalte [[grunnbok|grunnboken]]. Grunnboken og panteregistrene ble f\u00f8rt parallelt fram til 1960-tallet, da panteregisteret ble utfaset og informasjonen der overf\u00f8rt til grunnboken. I 1964 ble S\u00f8ndeled kommune en del av Ris\u00f8r kommune. Etter kommunesammensl\u00e5ingen ble det foretatt en ny ommatrikulering i byen. Alle grunnene i Ris\u00f8r sentrum fikk n\u00e5 g\u00e5rdsnummer 16, samt nye bruksnumre. En liste over denne ommatrikuleringen er bevart, og ligger p\u00e5 kommunehuset i Ris\u00f8r. Etter kommunesammensl\u00e5ingen ble grunnboksbladene for Ris\u00f8r sentrum gitt g\u00e5rdsnummer 16. Grunnboksbladene, som er en del av Holt sorenskriveris arkiv ved Statsarkivet i Kristiansand, best\u00e5r i dag av blad for 1265 bruksnumre.\n\n==Kilder og litteratur==\n*Eliassen, Finn-Einar. 1999. ''Norsk sm\u00e5by-f\u00f8ydalisme? Grunneiere, huseiere og husleiere i norske sm\u00e5byer 1650-1800.''\n*Lindst\u00f8l, Tallak. 1923. ''Ris\u00f8r gjennom 200 aar, 1723-1923''. Ris\u00f8r.\n*Statsarkivet i Kristiansand\n*1222-0005 Ris\u00f8r byfogd, 1734-1986.\n**G Tinglysning\n***Ga. Panteregistre, 1734-1962. L0001-0008.\n**[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=17754 SAK/1222-0005/G/Ga/L0001 (1734-1779)]\n*1221-0102 Holt sorenskriveri - 2, 1880-1993.\n**G Tinglysing\n***Gb Grunnboksblad. L0023-0025 Grunnboksblad Ris\u00f8r gnr. 16.\n*2241-0043 Norges Brannkasse Ris\u00f8r, 1777-1963. Fa Branntakstprotokoller\n\n===Medvirkere===\n*Forfatter: [[Bruker:Hakon|H\u00e5kon Haugland]]\n*Tilrettelagt for Mediawiki [[Bruker:Tib004|Anders L. Solli]]\n*Tilrettelagt for Mediawiki [[Bruker:Hhiso|Arne Solli]]\n*Sist endret: 30.04.2015"
                    }
                ]
            }
        }
    }
}