Fra hbrgeo
Hopp til: navigasjon, søk

Grunnlag for historisk matrikkel i Brevik

av Håkon Haugland

Byutvidelser og kart

Brevik vokste fram på 1500-tallet, på grunnen til gårdene Nedre Lunde, Sylterøya og Heistad. Stedet fikk ladestedsrettigheter i 1680, og ble kjøpstad i 1845. Bygrensene Brevik fikk i 1845, forble uendret fram til byen ble slått sammen med bykommunen Porsgrunn og landkommunen Eidanger i 1964.

Det er bevart to matrikkelkart over byen fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Det første er fra 1891, og ble tegnet av landmåleren Nicolai S. Krum. Kartet, som ble tegnet i målestokk 1:3000, viser bygrensene, veier, gater, bygninger, havnen og byens isdam, som var viktig i utskipningen av is fra byen. Bygningene er nummererte, og de større en del bygninger, som allmueskolen (nr. 255), middelskolen (nr. 16a), fengselet (nr. 45), tollboden (nr. 1), kirken (nr. 320), bedehuset i Trosvik (nr. 267) og flere fattighus, er oppført med navn. Nummereringen på Krums kart starter med Tollboden. I tillegg er det en del hus innenfor bygrensene som ikke er nummererte, men som er påtegnet bokstaver fra a og oppover. Beboerne i disse husene er oppført på en liste øverst til høyre på kartet.

Krum tegnet et nytt kart over Brevik i 1914. Som kartet fra 1891 viser dette bygrensene, veier, gater, bygninger, havnen, isdammen og fjorden. I tillegg vises her jernbanestasjonen (nr. 15) og Breviksbanen, som stod ferdig i 1895. Bygningene er også her nummererte, og som på kartet fra 1891 begynner nummereringen med tollboden. Vi kjenner også igjen middelskolen (nr. 16a), allmueskolen (nr. 255), bedehuset (nr. 267) og kirken (nr. 320). Husene som på kartet fra 1891 er oppført med bokstaver, er også tegnet inn her, men uten bokstavene eller husnumre.

Matrikkel og adressebok

Hvilken nummerering var det Krum brukte på sine kart? Den skiller seg i alle fall fra nummereringen som ble brukt i folketellingene fra siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. I tellingen fra 1865 er byen delt inn i flere roder, Øe Roden, Sæter Roden, Søndre Rode, Trosvig Roden, og Nordre Roden, og husene i hver rode er oppført med et nummer fra 1 og oppover.

Det samme adressesystemet er også brukt i tellingene fra 1885 og 1900, men her kalles rodene for bydeler. Øe Roden har blitt Øen, Sæter Roden har blitt bydelen Sætre, Trosvig Roden har blitt Trosvik og Blegebakken, mens Søndre og Nordre Roden har blitt til Den gamle bydel. Folketellingen fra 1910 bruker et annet adressesystem, der husene er oppført med gate- vei- eller bydelsnavn, samt et husnummer. Husnumrene ser imidlertid ut til å være de samme som i tellingen fra 1900.

Ser vi nærmere på folketellingen fra 1865, ser vi imidlertid at det var to adressesystemer i bruk i Brevik i siste halvdel av 1800-tallet, et rode- eller bydelssystem, og et matrikkelbasert adressesystem. I hovedlisten i tellingen er antallet beboere i hvert av husene i byen ført opp. I denne listen har alle husene to numre, et spesialnummer og et matrikkelnummer. Spesialnummeret viser til spesiallisten, og det er i denne listen vi finner rodesystemet. Matrikkelnummeret viser derimot til byens matrikkel, og her har alle husene et nummer fra 1 og oppover, der Tollboden er oppført med matrikkelnummer 1, mens allmueskolen er oppført som nummer 364. Folketellingen fra 1875 er ordnet etter dette matrikkelsystemet, men viser i tillegg at det hadde funnet sted en omnummerering i tiåret mellom de to tellingene, der mange av husene hadde fått nye matrikkelnumre. Allmueskolen står for eksempel her oppført med gammelt nummer 364 og nytt nummer 37. Men heller ikke denne nummereringen stemmer helt overens med den på Krums to kart, der allmueskolen har nummeret 255. Kan panteregistrene hjelpe oss videre?

Panteregister og grunnbok

Da Brevik ble kjøpstad i 1845, fikk byen et eget byfogdembete, og det var byfogden som skulle føre panteregistre og pantebøker over eiendommene i den nye kjøpstaden. Byfogdembetet i Brevik ble imidlertid lagt ned i 1897, og byen overført til Bamble sorenskriveri. Panteregistrene fra Brevik er derfor å finne i arkivet etter Bamble sorenskriveri ved Statsarkivet i Kongsberg.

Panteregistrene fra Brevik består av fem bind. De fire første er å finne i den femte rekken med realpanteregistre i sorenskriveriets arkiv. Bind V I er et realpanteregister for matrikkelnumrene fra 1 til 427. Bindet har ingen innholdsfortegnelse, men begynner rett på selve registeret og matrikkelnummer 1, grunn-nummer 173. Bindet har informasjon om tinglysninger i byen fra 1822 til 1878.

Bind V 2 og bind V 3 er begge datert 1884. Bind V 2 er første del av et realpanteregister som ble lagt over byen det året, og dekker bydelene Brevik (Den gamle bydel) og Sylterøen, mens bind V 3 er registerets andre del, og dekker bydelene Seteren med Brevikåsen, Trosvig med Blegebakken og Strømstangen. De to bindene viser at det ble foretatt en ny omnummerering i 1884, drøye tiåret etter den forrige. Byen skiftet nå fra det matrikkelbaserte systemet vi finner i hovedlisten fra folketellingen i 1865 og folketellingen i 1875, til bydelssystemet vi finner i folketellingene fra 1885 og 1900. Bind V 2 begynner med tollboden, oppført som 1. Brevig (Den gamle Bydel). Tollbodgaarden med tilliggende Have og Orangeriet. Nyt Matr. No. 1, gl. Matr. No. 1, 2 og 99, Gr. No. 1 og 173. Tollboden fikk altså nytt matrikkelnummer 1 i Den gamle bydel, mens den nye allmueskolebygningen fikk nytt nummer 38. Bedehuset i Trosvik, som fram til da hadde hatt matrikkelnummer 243, fikk nå nytt matrikkelnummer 1 i bydelen Trosvig med Blegebakken. De to bindene viser dessuten også til en grunnnummerering. Her var grunnene delt inn etter hvilken gård grunnen tilhørte. For eksempel står bedehuset i Trosvik oppført med grunnnummer 261a Søndre Trosvik, som var gården bydelen Trosvik vokste fram på. Grunnene i bydelen Øen er på sin side nummerert under gården Sylterøya, som den bydelen vokste fram på.

Det femte bindet med panteregister over Brevik dekker bydelene Sætre og Trosvik, og er en del av den åttende rekken med panteregistre i arkivet etter Bamble sorenskriveri.

Brevik gjennomgikk altså to endringer i adressesystemet sitt i siste halvdel av 1800-tallet, først en omnummerering av matrikkelnumrene for alle husene i byen mellom 1865 og 1875, og deretter en ny omnummerering i 1884, da byen fikk et adressesystem basert på bydeler og matrikkelnumre som fulgte bydelene. Som vi imidlertid har sett, brukte ikke Krum noen av disse nummereringene på sine kart fra 1891 og 1914. Kan det være at Krum har brukt panteregistrenes grunn-numrene? Svaret er dessverre nei. For eksempel er bedehuset i Trosvik oppført med nummer 267 på Krums kart, mens det har grunn-nummer 261a i panteregistrene. Bedehuset Zoar har på sin side nummer 342 på Krums kart, mens det står som grunn-nummer 407 i panteregistrene.

Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Brevik et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom, den såkalte grunnboken. Grunnboken og panteregistrene ble ført parallelt fram til 1960-tallet, da panteregisteret ble faset ut og informasjonen overført til grunnboken. Det viser blant annet bind VIII 1, der det under hvert hus står «overført» samt en dato. I 1964 ble Brevik slått sammen med Eidanger og Porsgrunn til den nye kommunen Porsgrunn. Etter delingsloven i 1980 fikk grunnene i Brevik sentrum gårds- og bruksnumre. Gårdsnumrene fulgte de gamle bydelene i Brevik, slik at grunnene i Den gamle bydel fikk gårdsnummer 80, grunnene på Øya gårdsnummer 81, grunnene på Sætre gårdsnummer 82 mens grunnene i Trosvik fikk gårdsnummer 83. Grunnboksbladene for Brevik er arkivert i arkivet til Porsgrunn kommune.

Kilder og litteratur

  • Eliassen, Finn-Einar. 1999. Norsk småby-føydalisme? Grunneiere, huseiere og husleiere i norske småbyer 1650-1800 Nasjonalbiblioteket
  • Porsgrunn kommunearkiv
    • Grunnboksblad Brevik
  • Statsarkivet i Kongsberg
  • A-214 Bamble sorenskriveri, 1665-1974
    • G Tinglysning
      • Gbe Panteregistre - Rekke V: Brevik, L0001 (gamle matrikkelnumre 1-427, tinglysninger 1822-1878), L0002 (1. del. Brevik og Sylterøen, matr. nr. 1-150, 1884), L0003 (2. del. Seteren med Brevikåsen, nye matr. nr. 1-127, Trosvig med Blegebakken nye matr. nr. 1-76, Strømstangen, 1884) , L0004 (Brevik nr. 1-159, Sylterøen nr. 1-141)
    • Gbh Panteregistre - Rekke VIII: Brevik, L0001 (Setret og Trosvik)
  • A-860 Skien magistrat, 1700-1955
    • F Brannkasser
      • Fb Branntakster, Fbc Branntakstprotokoller, rekke III: Brevik, Langesund, Stathelle. L0001 Branntakstprotokoll Brevik, 1781, L0004, Brevik 1797
  • Digitalarkivet
    • Skannede tinglysingsdokumenter
      • Brevik V1 Gl.matrikkelnr. 1-427 Tinglysninger 1822-1878
      • Brevik V2 Brevik og Sylterøen. 1.del. matrikkelnr. 1-150
      • Brevik V3 2.del. Seteren med Brevikåsen-nytt matrikkelnr. 1-127. Trosvig med Blegebakken-nytt matrikkelnr. 1-76. Strømstangen-fol.131 flg. Autorisert 1884.
      • Brevik V4 Brevik matrikkelnr. 1-159, fol 1-300. Sylterøen matrikkelnr. 1-141, fol 301 flg.
      • Brevik VIII
  • Statsarkivet i Oslo
  • A-10386 Kristiania stiftamt
    • I Brann og bygninger
      • Ia Branntakster 1765-1817, L0006 Branntakster 1777-78, L0005 (Brevik 1777)

Medvirkere