Fra hbrgeo
Hopp til: navigasjon, søk

Grunnlag for historisk matrikkel i Grimstad

av Håkon Haugland

Byutvidelser og kart

Grimstad ble ladested i 1791 og kjøpstad i 1816. Byen ble første gang utvidet i 1878. Utvidelsen omfattet 84 hus og 850 mennesker i områder som fram til da hadde tilhørt Fjære herred. Det ble lagd et kart over byen i forbindelse med utvidelsen. Kartet skal ha blitt ajourført i 1892 (Grimstad bys historie, 1927, s. 455). Byen ble utvidet ytterligere to ganger på 1900-tallet, først etter 2. verdenskrig, og deretter i 1960.

Det er bevart et matrikkelkart over byen fra 1800-tallet. Kartet, som er fra 1890, ble laget av Den private Opmaalings lith. Anstalt, og tegnet i målestokk 1:2000. Kartet viser havnen, bygrensene, gater, vannledninger, vann, bekker, og bygningene i byen. Murbygninger er merket med rødt, trehus med gult. Alle bygningene er nummererte, og offentlige bygninger og større private bygninger er også nevnt med navn. Nummereringen går fra 1 til 381.

Matrikkel og adressebok

Hvilken nummerering har kartet fra 1890? Nummereringen følger i alle fall samme nummerering som folketellingene fra 1865, 1875 og 1885. For eksempel har Grimstad Sparebank i Storgaten nummeret 219 både på kartet og i de tre folketellingene, mens Almueskolen har nr. 263.

De eldste bevarte branntakstprotokollene fra byen følger en annen nummerering. Den første nummereringen fant sted i 1826-27, kort tid etter at byen fikk en egen byfogd i 1824. Her starter nummereringen med nr. 1 Ole Henrichsen. Han bodde ute på Skaregrim, på sørvestre side av byen. Folketellingene fra 1865, 1875 og 1885 og kartet fra 1890, oppfører imidlertid alle hus nr. 1 som liggende ute på Biodden. En gang før 1865 må det dermed ha skjedd en ommatrikulering. Når den fant sted, vet vi ikke, men den må ha skjedd før 1847. Det året ble det holdt en ny branntaksering i byen. I denne branntakseringen er det ganske mange av bygningene som har et annet branntakstnummer enn det de fikk i 1826-27. For eksempel har nr. 62 fått nytt nr. 79, mens nr. 27 har fått nytt nr. 82. På bakgrunn av branntakstnumrene lagde Johan H. Wikander et kart over Grimstad omkring år 1800 (se Wikander 1973: 24-25). Plasseringen av de nye nummerene 79 og 82 på kartet samsvarer med plasseringen av husene på kartet fra 1890. Det var altså branntakstnumrene som ble fastlagt i 1847 som ble brukt i folketellingene fra byen i siste halvdel av 1800-tallet og på kartet fra 1890. En endring av branntakstnumrene må dermed ha skjedd mellom 1826-27 og 1847.

Panteregister og grunnbok

Grimstad fikk kjøpstadstatus i 1816, og som nevnt fikk byen egen byfogd i 1824. Da Nedenes sorenskriveri ble delt i Vestre Nedenes og Østre Nedenes i 1824, ble det samtidig bestemt at sorenskriveren i Vestre Nedenes skulle være byfogd i kjøpstaden Grimstad. Utover at panteregistre og pantebøker nå ble ført og arkivert i byen, mens de tidligere hadde ligget i Arendal, medførte bestemmelsen ingen endringer for føringen av panteregistrene for Grimstad, som hadde vært ført i egne bind av sorenskriveren i Nedenes siden 1739. I 1852 ble byfogdembetet skilt ut fra sorenskriverembetet og i stedet slått sammen med postmesterembetet i Grimstad.

Panteregistrene for Grimstad er ført i to rekker, en rekke med realpanteregistre og en med personregistre. I tillegg kommer et eget skipsregister (Gf 0001 (1805-1854)). Rekken av realpanteregisteret består av fire bind. Bind 1 (1739-1863) starter med en maskinskrevet innholdsfortegnelse ordnet etter branntakstnumrene. Nummereringen går fra 1 til 210. Øverst på hver side står branntakstnummeret og navnet på innehaveren av grunnen. Det vil si at det første panteregisteret var basert på branntakstnummeringen fra 1826. Deretter følger selve panteregisteret. Registeret er håndskrevet. Hver grunn er oppført med branntakstnummer, navnet på eieren og hvor i byen grunnen ligger. Den starter med nr. 1, Ole Henrixen paa Skaregrim grund. For hver av grunnene er det en referanse til et bind og en folio i serien med pantebøker. Men i og med at nummereringen begynner på Skaregrim, skiller den seg både fra folketellingene fra 1865, 1975 og 1885, og fra nummereringen på kartet fra 1890, som alle oppgir grunn nr. 1 som et hus ute på Biodden.

Også bind 2 (1775-1881) begynner med grunnene på Skaregrim i sørvestre side av byen, går deretter gjennom byen og ender på Bie i den nordvestre delen av byen. Men i bind 2 står ikke den første grunnen på Skaregrim oppført med branntakstnummer 1 slik som i bind 1, men med nr. 362. Ettersom også bind 2 bruker branntakstnumre, vil det si at det ble gjennomført en ommatrikulering av branntakstnummereringen i byen. Dette må ha skjedd før 1865, siden folketellingen det året bruker samme nummerering som de senere folketellingene, kartet fra 1890 og panteregister bind 2. I tillegg til branntakstnummer, er hver grunn oppført med Lit.nr. Den første grunnen har for eksempel litnr. 197a.

Bind 3 (1786-1936) starter med et personregister og et gateregister. Deretter følger selve realpanteregisteret. For hver grunn er det ført i hvilken gate eller del av byen grunnen ligger, samt grunnens branntakstnummer og skattetakstnmmer (det som var lit.nr. i bind 2). Nummereringen følger samme branntakstnummering som i bind 2. Bind 4 (1775-1937) starter med en innholdsfortegnelse. Selve realpanteregisteret starter i Hasseldalen, med branntakstnummer 276a, skattetakstnummer 329.

Byfogdembetet ble lagt ned i 1926, og byen lagt inn under Sand sorenskriveri. Samtidig ble sorenskriverkontoret flyttet fra Lillesand til Grimstad. Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk byen et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom i byen, den såkalte grunnboken. Grunnboken og panteregistrene ble ført parallelt fram til 1960-tallet, da panteregisteret ble faset ut og informasjonen der overført til grunnboken. I 1971 ble Fjære, Landvik og Grimstad kommuner slått sammen. Etter sammenslåingen ble det foretatt en ny ommatrikulering i byen. Alle grunnene i Grimstad sentrum fikk nå gårdsnummer 200, samt nye bruksnumre. Grunnboksbladene for grunnene i Grimstad sentrum har derfor alle gårdsnummer 200. Grunnboksbladene er en del av arkivet etter Sand sorenskriveri ved Statsarkivet i Kristiansand, og består i dag av blad for 1757 bruksnumre.

Kilder og litteratur

  • Grimstad bys historie. Utgitt ved en komité. Grimstad 1927. Nasjonalbiblioteket
  • Statsarkivet i Kristiansand
  • 1221-0210 Sand sorenskriveri - 3. 1935-1993.
    • G Tinglysing
      • Gd Grunnboksblad, L0022-0025. Grimstad gnr. 200 (Grimstad sentrum)
  • 1222-0003 Grimstad byfogd, 1739-1945.
    • G Tinglysing.
      • Ga Panteregister, L0001-0004.
  • 2241-0018 Norges Brannkasse Grimstad, 1799-1955. Fa Branntakstprotokoller
  • Wikander, Johan A. 1971. Gamle tomter i Grimstad. Grunneiere og huseiere. Utgitt av Agder Historielag (Årrskrift nr. 49, 1971).
  • Digitalarkivet

Medvirkere