Fra hbrgeo
Hopp til: navigasjon, søk

Grunnlag for historisk matrikkel i Kragerø

av Håkon Haugland

Byutvidelser og kart

Kragerø vokste fram på grunnen til gården Søndre Kalstad. Byen ble kjøpstad i 1666. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble byen utvidet to ganger. I 1860 ble forstedene Stilnestangen Smedsbukt, Tallakshavn og Nautebakken, som fram til da hadde vært en del av Sannidal herred, en del av byen. I 1890 ble også forstaden Sandåsen, samt et område nord for bysentrum, begge områder som fram til da hadde tilhørt Skåtøy herred, overført til Kragerø.

Det er bevart flere matrikkelkart over byen fra siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. De eldste er en serie kart som ble laget av Knut Knutson Wefald på 1870- og 1880-tallet, og som er oppbevart på Telemark Museum. Serien omfatter et kart fra 1875 over Tallakshavn og Visiterodden med Nautebakken, et fra 1880 over Øya og Gunnarsholmen, et over Hovedbyen (bysentrum), og et over Stilnestangen fra før 1886. På kartene er byen delt i flere nummererte deler eller distrikter, og grensene mellom dem er tegnet inn. Hva slags distriktsinndeling dette dreier seg om, er imidlertid usikkert. På 1870- og 1880-tallet hadde Kragerø åtte bydeler, mens det på Wefalds kart er tretten distrikter. Kartene viser også bygningene, og alle bygningene har husnumre.

Det er også bevart et kart fra 1889 over byen, tre år etter bybrannen i 1886. Kartet ble tegnet av landmåleren Nicolai S. Krum, i målestokk 1:3000, og viser bygrensene, veier og gater, vannledninger og husene i byen. Husene er nummererte, og større bygninger, slik som kirken, metodistkirken og håndverkerforeningens hus, er dessuten oppført med navn. Nummereringen går ikke fra 1 og oppover for hele byen, det er derimot flere hus i ulike deler av byen som har samme husnummer. I tillegg viser kartet bebyggelsen i forstedet Sandåsen nordøst for byen, som alt hadde vært foreslått innlemmet i byen to ganger (1887, 1888), og som ble en del av byen ved byutvidelsen i 1890. Også husene i Sandåsen er nummererte, ifølge kartet etter løpenumrene de hadde i Skåtøy herred.

Krum tegnet et nytt, oppdatert kart over Kragerø i 1929. Kartet, som ble tegnet i målestokk 1:2000, viser som kartet fra 1889 bygrensene, veier og gater, vannledninger og hus, men viser også flere av heiene og åsene rundt bebyggelsen, samt jernbanelinjen til byen, som stod ferdig i 1927. På kartet er større bygninger oppført med navn, og alle husene er nummererte. Nummereringen ser ut til å være den samme som på kartet fra 1889. For eksempel har middelskolen husnummer 96 på begge kartene, mens bedehuset litt vest for skolen har nr. 88. Husene i Sandåsen, som ble en del av byen i 1890, og som hadde løpenumre på kartet fra 1889, har nå fått husnumre.

Matrikkel og adressebok

Hvilken nummerering var det Krum brukte på sine kart? Nummereringen er i alle fall mer eller mindre den samme som ble brukt i folketellingene fra Kragerø i 1875, 1885, 1900 og 1910. Her var byen delt inn i flere bydeler, og innenfor hver bydel ble husene nummererte fra 1 og oppover. Det forklarer hvorfor det på Krums kart er flere hus som har samme husnummer. I 1875 og 1885 var det åtte bydeler i byen, nemlig Hovedbyen, Øya, Bjørnsborgbakken, Gunnarsholmen, Løkken og Thomesheien, Stilnestangen, Smedsbukta og Tallakshavn. Etter byutvidelsen i 1890 økte antallet bydeler til elleve. Nye bydeler var Bjørnebyen, Maistanga og Sandåsen. Nummereringen av husene innen hver av bydelene starter som regel på 1, men det gjelder ikke alle. I tellingene fra 1875 og 1885 er husene i Smedsbukta nummerert fra 91 til 253, mens husene i Tallakshavn er nummererte fra 128 til 251. I folketellingen fra 1900 er husene i begge bydelene nummererte fra 1 og oppover. Det er mulig at husnumrene som ble brukt i folketellingene fra 1875 og 1885 var løpenumrene husene i de to bydelene hadde hatt før byutvidelsen i 1860.

Adressesystemet med inndelingen i bydeler ble innført på begynnelsen av 1870-tallet. Før 1870 hadde Kragerø hatt et adressesystem med rodeinndeling og matrikkelnumre, og det er dette systemet som ble brukt under folketellingen i 1865. Her var byen delt inn i ti roder. I tellingen er imidlertid rodene også gitt stedsnavn som viser at rodene fulgte, med unntak av rodene 6-10, mer eller mindre de samme grensene som bydelene som erstattet dem. Rode 1 er Tallakshavn, rode 2 Smedsbukt og litt av Tallakshavn, rode 3 Løkken og Thomesheien, rode 4 Øya, rode 5 Silnæstangen og rodene 6-10 Hovedbyen. Det viktigste med overgangen til bydelsystemet var dermed at rode 6-10 ble slått sammen til en bydel, mens Bjørnsborgbakken og Gunnarsholmen ble skilt ut som egne bydeler. Husene hadde dessuten andre nummer i 1865 enn de hadde i 1875. Husene på Øya (rode 4) er nummerert fra 194 til 342 i 1865, mens de er nummerert fra 1 til 91 i 1875. Husene i Tallakshavn (rode 1) er derimot nummerert fra 1 til 38 i 1865, mens de har numre fra 128 til 251 i 1875.

Panteregister og grunnbok

Kragerø ble kjøpstad alt i 1665. Byen fikk imidlertid først egen byfogd i 1764, da det ble opprettet et byskriver- og byfogdembete i byen. Før det var det sorenskriveren i Bamble som fungerte som byskriver i Kragerø. Fram til 1897 var det byfogden i Kragerø som førte panteregistrene over byens eiendommer. I 1897 ble imidlertid byfogdembetet lagt ned, og oppgaven med å føre panteregistre overført til et nyopprettet Kragerø sorenskriveri, bestående av Kragerø, Sannidal, Skåtøy og Drangedal. Panteregistrene ligger i dag bevart på Statsarkivet i Kongsberg, dels i arkivet etter byfogdembetet i Kragerø og dels i arkivet etter Kragerø sorenskriveri. Panteregistrene består av tretten bind, fordelt på to rekker. Den første rekken består av fem bind, og dekker perioden 1775-1895. Denne ligger i arkivet etter byfogden i Kragerø. Bind 1 er et realregister for matrikkelnummer 1-279, men inneholder også et personregister og et register for sjøbod nr. 1-35 i byen, bind 2 inneholder panteregistre for matrikkelnumre 1-284, nr. 309-313, nr. 285-308, samt over sjøbodene nr. 1-35, bind 3 innførslene over matrikkelnummer 45, tidligere løpenr. 1766a Frydenborg, samt en løsørefortegnelse, mens bind 4 er et panteregister over eiendommene som i 1890 ble overført fra Skåtøy herred til byen. Her begynner bindet med en alfabetisk innholdsfortegnelse over huseierne etter fornavn. I tillegg finnes et personregister for perioden 1775-1895.

Den andre rekken (rekke I: Byen) består av åtte bind, ordnet etter bydelene, og ligger i arkivet etter Kragerø sorenskriveri. Bind 1a er realregister over Hovedbyen matrikkelnumre 1-209, bind 1b dekker Hovedbyen matrikkelnr. 210-278, samt Øya matrikkenumre 1-101, mens bind 2 inneholder tillegg for Hovedbyen og Øya. Videre er bind 3 realregister for Bjørnsborgbakken, Gunnarsholmen, Løkken og Thomsesheien. Her framgår det at Bjørnsborgbakken tidligere hadde tilhørt Hovedbyen, for flere av eiendommene i Bjørnborgbakken er oppført med gammelt nummer i Hovedbyen. Bind 4 er realregister Stilnestangen matrikkelnummer 1-70, og Sandåsen nr. 1-22. Også her er det en del eiendommer som står oppført med både nye og gamle matrikkelnumre. Bind 5 er realregisteret for Smedsbukta, matrikkelnummer 1-79, bind 6 er realregister over Tallakshavn og Møtebakken, matr. nr. 1-107, mens bind 7 dekker Bjørnebyen, matrikkelnummer 1-80, Maistangen nr. 1-20 og Kalstad. Bindene er ordnet etter bydeler og innenfor hver bydel er de ordnet etter matrikkelnumrene. Som i bind 4 er det mange av eiendommene også i disse bindene som er oppført med nytt og gammelt matrikkelnummer. For eksempel er hus nr. 10 i Tallakshavn oppført med gammelt nr. 131. Det tyder på en ommatrikulering. Den må ha funnet sted mellom 1885 og 1900. I folketellingen fra 1900 bodde Aslak Aslaksen fra Tørdal og familien hans i hus nr. 10 i Tallakshavn. I tellingen fra 1885 finner vi ham igjen, under husets gamle matrikkelnummer 131. Trolig fant ommatrikuleringen sted i forbindelse med byutvidelsen i 1890.

Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Kragerø et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom i byen, den såkalte grunnboken. Grunnboken og panteregistrene ble ført parallelt fram til 1960-tallet, da panteregisteret ble faset ut og informasjonen der overført til grunnboken. Det framgår for eksempel av bind I 6 og 7 i panteregisteret fra byen, der det over mange av innførslene er stemplet «Overført til grunnboken».

I 1960 ble Kragerø slått sammen med nabokommunene Skåtøy og Sannidal. Etter sammenslåingen ble det foretatt en ommatrikulering i byen. Alle grunnene i Kragerø sentrum fikk nå gårdsnumre og bruksnumre. Grunnlaget var den gamle bydelsinndelingen og matrikkelnumrene husene hadde hatt før sammenslåingen. Hovedbyen fikk nå gårdsnummer 32, Øya 33, Gunnarsholmen 34, Bjørnborgsbakken 35, Stilnestangen 36, Sandåsen 37, Maistanga 38, Løkken og Thomesheien 39, Smedsbukta 40, Tallakshavna 41 og Bjørnebyen 42. Grunnboksbladene er en del av arkivet etter Kragerø sorenskriveri ved Statsarkivet på Kongsberg. En kunngjøring som Kragerø sorenskriveri utarbeidet om ommatrikuleringen er bevart, og ligger på kommunehuset i Kragerø.

Kilder og litteratur

  • Eliassen, Finn-Einar. 1999. Norsk småby-føydalisme? Grunneiere, huseiere og husleiere i norske småbyer 1650-1800 Nasjonalbiblioteket
  • Haagen Krog, Steffens. 1916. Kragerø by's historie, 1666-1916. Jubilæumskrift. Kragerø Nasjonalbiblioteket
  • Kragerø kommune Kunngjøring om forandring i bruksnummerbetegnelser i Kragerø. Kragerø sorenskriverembete den 6. februar 1967
  • Statsarkivet i Kongsberg
  • A-65 Kragerø sorenskriveri, 1806-1991
    • G Tinglysing
      • Gb Panteregistre, Gba - Rekke I: Byen, L0001-0007
      • Gh Grunnboksblad, Gha Grunnboksblad Kragerø, L0014-0018 (gnr. 32-42)
  • A-215 Kragerø byfogd, 1694-1899
    • G Tinglysing
      • Gb Panteregistre, Gba Realregistre, L0001-0004, Gbb, L0001 Personregister, 1775-1825
  • Statsarkivet i Oslo
  • A-10386 Kristiania stiftamt
    • I Brann og bygninger
      • Ia Branntakster 1765-1817, L0001 Branntakster 1765-67, L0004 (Kragerø); L0003 Branntakster 1767-68, L0001 (Kragerø 1767); L0004, Branntakster 1768-1783, L0004 (Kragerø 1770); L0006 Branntakster 1777-78, L0006 (Kragerø 1777)
  • Digitalarkivet
    • Skannede tinglysningsdokumenter
    • Første rekke
      • Kragerø 1 Matr.n. 1-279 : Fol. 1 flg. Personalregister : Fol. 110 flg. (1820/43). Sjøboder 1-35 : Fol. 96 flg. Forskj. hus m.m. : Fol. 186b flg. Tingl. o.1779-1843
      • Kragerø 2 Matr. n. 1-284 : Fol. 1b-215b. Sjøboder 1-35 : Fol. 218b-236. Matr. n. 309-313 : Fol. 238b-240. Forskj. hus m.m 1-14 : Fol. 240b-247. Matr.n. 285-308 : Fol. 247b-260. Autor. 31/12 1843
      • Kragerø 3 Matr. n. 45, Inr. 176a Frydenborg. Hus 1/77, 188/190, 219, 223, 78/127, 186, 192/213, 215/128, 220/221, 224, 128/178, 187, 191, 214, 179/185, 222. Ekstrautskrift av Bamle pantereg. for Stilnestangen, Smedsbukten, Tallakshavnen, og Nødebakken, 9/2 1861. Løsørefortegnelse : 1837/51
      • Kragerø 4 Matr. n. 45 Kalstad : Pag. 1/19, hovedreg. Sandåsen : Pag. 25/46, kart.n. 90/111. Tangheien : Pag. 49/60 kart.n. 78/89. Maistangen : Pag. 65/72 kart.n. 70/77. Bjørneveien : Pag. 75/147 kart.n. 1/69, 112/119 og 1 uten n. 5 tingl. 1891 : Pag. 148/152
    • Annen rekke
      • Kragerø I 1a Hovedbyen matr.nr. 1-209. Aut. 1871 for Kragerø by, side 1-210.
      • Kragerø I 1b Hovedbyen matr.nr. 210-278. Øen nr. 1-101 s.296
      • Kragerø I 2 Tileggsregister for hovedbyen og Øen. Aut. 1890.
      • Kragerø I 3 Bjørnsborgbakken, Tangeheien, Gundersholmen, Løkken og Tomseheien
      • Kragerø I 4 Stilnestangen matr.nr. 1-70. Sandåsen matr. 1- 22.. Aut.1881
      • Kragerø I 5 Smedsbukten matr. 1-79. Aut.1891
      • Kragerø I 6 Tallakshavn og Nøtebakken matr. 1-107. Aut.1891
      • Kragerø I 7 Bjørnebyen matr. 1-80, Maistangen 1-20. Kalstad. Aut.1891


Medvirkere