Fra hbrgeo
Hopp til: navigasjon, søk

Grunnlag for historisk matrikkel i Lillesand

av Håkon Haugland

Byutvidelser og kart

Lillesand ble ladested med begrensede handelsrettigheter i 1830, og fikk fulle handelsrettigheter i 1836. Byen vokste fram på grunnen til gården Loftshus. Det er bevart et matrikkelkart fra byen på 1800-tallet. Kartet, som er fra 1890, ble tegnet av landmåleren Nicolai S. Krum. Kartet viser havnen, bygrensene, gater, vannledninger, vann, bekker, og bygningene i byen. Alle bygningene er nummererte, og offentlige bygninger og større private bygninger er også nevnt med navn. Nummereringen går fra 1 til 258.

Lillesand hadde ingen byutvidelser før kommunesammenslåingen med Høvåg landkommune i 1962. Krums kart ble derfor neppe laget i forbindelse med en byutvidelse. Derimot er det mulig at kartet ble laget i forbindelse med en ommatrikulering.

Matrikkel og adressebok

Hvilken nummerering fulgte Krum? Krum brukte i alle fall samme nummerering som folketellingen i 1900. For eksempel har allmueskolen i Vestregate nummeret 76 både på Krums kart og i 1900-tellingen, mens tollboden har nummeret 39. Folketellingen i byen fra 1885 fulgte derimot en annen nummerering. Som på Krums kart starter tellingen ute på Sandsnes og Julebauen, men inne i byen, nord for havnen, skiller nummereringen i 1885-tellingen seg fra den på Krums kart. Nabohuset til allmueskolen i Vestregate, huset nederst i Vestregate, er for eksempel gitt nummeret 38 i tellingen fra 1885, mens den er ført som nr. 75 både på Krums kart og i tellingen fra 1900. Skolen har her nummeret 39, nummeret som tollboden hadde i folketellingen fra 1900 og Krums kart. Det kan tyde på at det ble gjort en ommatrikulering av bygrunnen rundt 1890, slik også Kjell Rosenberg skriver i Lillesands historie (Rosenberg 1990: 584), og at det var den som dannet bakgrunnen for kartet Krum laget i 1890.

De bevarte branntakstprotokollene, som ligger på Statsarkivet i Kristiansand, tyder imidlertid på at det også fant sted en ommatrikulering før den rundt 1890. Det viser registeret til den eldste branntakstprotokollen for byen, der de første innførslene er fra 1846. Ommatrikuleringen må ha funnet sted i begynnelsen av 1860-tallet, fra en matrikkel basert på grunn-numre eller matrikkelnumre, til nye løpenumre. Etableringen av et grunn- eller matrikkelnummersystem i Lillesand går tilbake til 1846, og ble gjennomført i forbindelse med de første branntakseringene i byen, i tråd med loven av 19. august 1845. Det er gjennom ommatrikuleringen i 1860-årene at nabohuset til allmueskolen i Vestregade får løpenummer 38, løpenummeret den har i folketellingen fra 1885. I den første nummereringen hadde den grunn-nummer 23b.

Lillesand gjennomgikk altså to ommatrikuleringer på 1800-tallet. Etter den første branntakstnummeringen i 1846, gjennomgikk byen en ommatrikulering i begynnelsen av 1860-årene, og en rundt 1890.

Panteregister og grunnbok

At byen har hatt forskjellige matrikkelnummereringer, er også tydelig i de bevarte realpanteregistrene fra byen, som er å finne i arkivene etter Sand sorenskriveri på Statsarkivet i Kristiansand. Mellom 1821 og 1962 hadde Lillesand status som ladested. Stedet hadde dermed ingen byskriver eller byfogd, men lå under Nedenes sorenskriveri til 1824, Vestre Nedenes sorenskriveri fra 1824, og fra 1852 under Sand sorenskriveri, som også omfattet landkommunene Sand, Landvik og Fjære. Innførslene om eiendomsoverdragelser og heftelser på eiendommer i ladestedet ble derfor ført i protokoller som også inneholdt informasjon om eiendommene i landkommunene i sorenskriveriet. Sorenskriveren skilte likevel mellom eiendommene i landkommunene og ladestedet ved at det ble ført et eget realpanteregister for eiendommene i Lillesand. Registeret ble oppbevart under egne arkivnumre på sorenskriveret (nr. 29, 30, 31a og 31b).

Det eldste av disse registrene, nr. 29 (1810-1880) følger branntakstnummereringen fra 1860-tallet. Det framgår blant annet av nummereringen av husene i Vestre gate (løpenumre 38-52), som følger samme nummerering som den eldste branntakstprotokollen, og for øvrig også som folketellingen fra 1885. I tillegg til løpenummer, er det for hver grunn i registeret ført hvilken gate eller del av byen grunnen lå i. Bakerst i registeret er en alfabetisk oversikt over eierne. Register nr. 30 (1713-1861) er et en utskrift fra 1949 over heftelser fra gamle Nedenes sorenskriveri. Utskriften er ordnet kronologisk, og med henvisninger til bind og folio i pantebøkene, men uten referanser til matrikkelnumre i Lillesand.

Registrene 31a (1800-1957) og 31b (1800-1957) følger matrikkelnummereringen Krum brukte på sitt kart fra 1890. Hver grunn i byen står oppført med det nye og det gamle løpenummeret, samt navnet på gaten eller bydelen grunnen lå i. Huset nederst i Vestregate er for eksempel oppført som L.nr. 76 Vestregate, med nr. 38, det gamle nummeret, i parentes. Registrene viser dermed ommatrikuleringen som fant sted rundt 1890. Register 31a har dessuten et slags personpanteregister som ser ut til å være ordnet etter nummereringen Krum brukte. Panteregisteret nr. 33 (1830-1886) er et personpanteregister for Lillesand.

Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Lillesand et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom i byen, den såkalte grunnboken. Grunnboken og panteregistrene ble ført parallelt fram til 1960-tallet, da panteregisteret ble utfaset og informasjonen der overført til grunnboken. Det er synlig i for flere av grunnene i panteregister nr. 31B, der det står «overført til grunnboka». I 1962 ble Høvåg kommune en del av Lillesand kommune. Etter sammenslåingen ble det foretatt en ny ommatrikulering i byen. Alle grunnene i Lillesand sentrum fikk nå gårdsnummer 47, samt nye bruksnumre. Det var løpenumrene fra 1890 som ble lagt til grunn da de nye bruksnumrene skulle lages. Nye eiendommer i Lillesand sentrum skulle, i følge et skriv fra Landbruksdepartementet datert 16. mars 1967, gis fortløpende bruksnumre. En slik liste fra samme år er bevart og ligger på kommunehuset i Lillesand.

Etter kommunesammenslåingen ble grunnboksbladene for Lillesand sentrum gitt gårdsnummer 47. Grunnboksbladene, som er en del av arkivet etter Sand sorenskriveri ved Statsarkivet i Kristiansand, består i dag av blad for 321 bruksnumre.

Kilder og litteratur

  • Rosenberg, Kjell. 1990. Lillesand historie 1. Mennesker, by og boliger. Utgitt av Lillesandsposten.
  • Statsarkivet i Kristiansand.
  • 1221-0010 Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, 1711-1964
    • G Tinglysing
      • Ga Panteregister, 1711-1958, L0039-0042 (Lillesand by)
  • 1221-0210 Sand sorenskriveri - 3. 1935-1900.
    • G Tinglysing
      • Gd Grunnboksblad, L0037-0038, Lillesand gnr. 47 (Lillesand sentrum)
  • 2241-0033 Norges Brannkasse Lillesand, 1846-1955. Fa Branntakstprotokoller
  • Digitalarkivet

Medvirkere