Fra hbrgeo
Hopp til: navigasjon, søk

Grunnlag for historisk matrikkel i Mandal

av Håkon Haugland

Byutvidelser og kart

Mandal ble formelt ladested i 1779, og kjøpstad i 1921. Bygrensene ble første gang fastsatt i 1846. Grensene ble imidlertid endret i 1921, i forbindelse med at byen ble kjøpstad. Byutvidelsen innebar at grensen sør for byen nå kom til å gå på sørsiden av elva Kvisla,mens den tidligere hadde gått på nordsiden av elva. I tillegg ble et område mellom byen og byens havn Kleven nå overført fra Hasle herred til Mandal. Kleven ligger noen kilometer fra byen, på grunnen til gården Skinsnes, som lå i Halse og Harkmark herred. Stedet vokste fram som en uthavn, men ble etterhvert Mandals egentlige havn, ettersom Mandalselva gjorde det vanskelig å seile annet enn mindre skip inn til bryggene i byen. I 1847 ble Kleven også formelt en del av byen. Imidlertid var det kun Kleven som da ble en del av byen, og ikke de delene av Skinsnes gård som lå mellom Mandal og Kleven. Kleven ble dermed en del av byen, men var fysisk adskilt fra den. Dette varte fram til 1921, da Kleven ble forbundet med byen ved at de mellomliggende områdene ble overført fra Hasle til Mandal.

Det er bevart to matrikkelkart over byen. Det første fra 1895, og ble tegnet av landmåleren Nicolai S. Krum, i målestokk 1:2000. Kartet viser bygrensene, bydelene, hus, vannledninger, elver, gater og heier. De fleste av bygningene i byen er nummererte. Nummereringen viser et gatebasert adressesystem. Husene i bydelene Øvre, Nedre og Ytre Mandal, og Øvre og Nedre Malmø er gitt et gatenavn og gatenummer. I Kleven var bebyggelsen samlet langs en gate. Den har ikke noe navn på Krums kart, men skal ha blitt kalt Gada. Her er husene nummererte fra 1 til 46.

Krum tegnet også et nytt, oppdatert matrikkelkart over byen i 1928, etter at byen hadde fått kjøpstadstatus og byutvidelsen i 1921. Også dette kartet tegnet Krum i målestokk 1:2000, og som på kartet fra 1895 er de fleste av husene i byen nummererte. Nummereringen følger også det samme gatebaserte adressesystemet som i 1895. Krum tegnet dessuten også inn en del tenkte gater og kvartaler på kartet, slik at kartet dels også er et reguleringskart.

Matrikkel og adressebok

Hvor langt tilbake går det gatebaserte adressesystemet som Krum brukte på sine kart? Vi finner igjen adressesystemet i samtlige av folketellingene fra siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Det vil si at gateadressesystemet må være eldre enn 1865.

Hvor langt tilbake dette adressesystemet ble brukt, er usikkert, men vi vet at det ikke var det første adressesystemet som ble brukt i Mandal. Det første adressesystemet i Mandal var matrikkelnummerbasert, og fulgte nummereringen i branntakstprotokollene fra byen. Den eldste brannmatrikkelprotokollen for Mandal, som går fra 1807 til 1837, dekker hele Mandal sorenskriveri. Først i protokollen er et maskinskrevet register til protokollen. Registeret er tredelt. Først (1) kommer eiendommene i Mandal etter matrikkelnumrene, deretter (2) eiendommene i Mandal som ikke hadde matrikkelnummer, ordnet alfabetisk etter bydelene, og til slutt (3) kommer eiendommer i andre kommuner i sorenskriveriet, ordnet alfabetisk etter gårdsnavn. Det er hovedsakelig det første registeret som er av interesse her. Registeret viser at det eldste adressesystemet var basert på bydeler. Byen var delt inn flere bydeler, Nedre, Ytre og Øvre Mandal, Nedre og Øvre Malmø, og Kleven, i hver av bydelene ble husene nummerert fra 1 og oppover. Nummereringen er imidlertid ikke konsekvent ført i hver av bydelene, og det var svært mange av husene som ikke hadde noe husnummer i første halvdel av 1800-tallet. Trolig fikk alle husene i byen numre i eller rundt 1846, da bygrensene ble fastsatt for første gang, mens husene i Kleven trolig fikk husnumre som følge av at de formelt ble en del av byen i 1847.

Panteregister og grunnbok

Mandal ble først kjøpstad i 1921. Før det lå byen under Mandal sorenskriveri, og sorenskriveren bodde i Mandal. Innførslene om husene i Mandal ble ført av sorenskriveren i pantebøker som dekket hele sorenskriveriet, og innførslene om husene i Mandal står derfor innimellom innførsler om hus andre steder i sorenskriveriet. Sorenskriveren førte derimot egne panteregistre for byen. Panteregistrene fra Mandal er i dag oppbevart på Statsarkivet i Kristiansand, som en del av arkivet etter Mandal sorenskriveri. Til sammen er det bevart seks panteregistre fra Mandal. Bind 4 (1827-1940) Mandal I er et realpanteregister, og begynner med en håndskrevet alfabetisk innholdsfortegnelse basert på gatenavn og gatenumre. Deretter følger selve realpanteregistret over byens grunner. Alle grunnene er ført opp med gatenavn og -nummer, samt gammelt og nytt matrikkelnummer. Det må dermed på et tidspunkt ha funnet sted en ommatrikulering i byen før overgangen til et gatebasert adressesystem. Registeret er, som innholdsfortegnelsen, ordnet alfabetisk på gatenavn. Til slutt i registeret er en del hus som kun har gatenavn og -nummer, men ikke matrikkelnummer. Det må være husene som stod uten matrikkelnummer i den eldste branntakstprotokollen fra byen. Bind 5 (1870-1940) Mandal II er som bind 4 et realpanteregister, og fortsetter der bind 4 sluttet med innførsler om hus med gatenummer men som står uten gammelt matrikkelnummer. Bakerst i protokollen er en innholdsfortegnelse ordnet på gatenavn og gatenummer. Bind 6 (1922-1944) Mandal III er et realpanteregister med en del tillegg til protokoll 4 og 5. Bind 7 (1810-1942) Mandal og Kleven I er et realpanteregister over bydelen Malmø og havnen Kleven. Begynner med en innholdsfortegnelse basert på gateadresser. I selve registeret står husene i Malmø oppført med gatenavn, gammelt og nytt matrikkelnummer. Deretter følger registeret over husene i Kleven. Også disse står oppført med gammelt og nytt matrikkelnummer. Det vil si at det må ha funnet sted en ommatrikulering også i Malmø og Kleven, men når denne fant sted, er usikkert. Bakerst følger en liste over gater i Mandal som har fått nytt navn. Listen er fra 1973. Også bind 8 (1870-1940) Malmø og Kleven II er et realpanteregister. Registeret tarter med en innholdsfortegnelse basert på gatenavn, ordnet alfabetisk. Selve registeret er dels ordnet etter gatenavn og -nummer, og dels etter matrikkelnumre. Registeret begynner med Nedre Malmø nr. 1. Det siste panteregisteret fra Mandal, bind 72 (1865-1935), er et personregister.

Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Mandal et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom, den såkalte grunnboken. Grunnboken og panteregistrene ble ført parallelt fram til 1960-tallet, da panteregisteret ble faset ut og informasjonen overført til grunnboken. Det viser blant annet bind 5 av panteregistret, der det under hvert hus står «overført grunnboken». I 1965 ble Mandal slått sammen med Halse, Harkmark og Holum kommuner. Etter delingsloven fikk grunnene i sentrum gårdsnummer 160, eiendommene på Malmø fikk gårdsnummer 170, mens eiendommene i Kleven fikk gårdsnummer 180. Grunnboksbladene for Mandal sentrum, som er oppbevart som en del av arkivet etter Mandal sorenskriveri ved Statsarkivet i Kristiansand, er derfor dels arkivert under gårdsnummer 160, dels under nr. 170 og dels under nr. 180. I dag består arkivet over grunnboksblader av 1434 bruksnumre.

Kilder og litteratur

  • Eliassen, Finn-Einar. 1995. Mandal bys historie. Den førindustrielle byen. ca. 1500-1850. Bind II. Utgitt av Mandal kommune.
  • Hundstad, Dag. 2004. Sørlandske uthavnssamfunn fra maritime monokulturer til fritidssamfunn. Hovedoppgave i historie ved Universitetet i Bergen, våren 2004.
  • Statsarkivet i Kristiansand.
  • 1221-0005 Mandal sorenskriveri, 1677-1992
    • G Tinglysing
      • Ga Panteregister, 1738-1952, L0004-0008, Mandal by.
  • 1221-0105 Mandal sorenskriveri - 2, 1860-1990
    • G Tinglysing
      • Gh Grunnboksblad, 1935-1990, L0014-0016 Mandal, gnr. 160 og 170 (Mandal sentrum)
  • 2241-0037 Norges Brannkasse, 1807-1955. Fa Branntakstprotokoller. Mandal sorenskriveri.
  • Digitalarkivet

Medvirkere