Fra hbrgeo
Hopp til: navigasjon, søk

Grunnlag for historisk eiendomsregister

Byutvidelser og kart

Oslo er en av de eldste norske middelalderbyene. Byen vokste frem i Bjørvika, på halvøya mellom Alnaelva og Ekebergsåsen i øst og Hovinbekken i vest, i det området som i dag er Gamlebyen, på 1000-tallet (Helle 2006: 54-57). I 1624 brant byen ned til grunnen. I stedet for å bygge opp byen på nytt på samme grunn, ble den flyttet til Akershagen på nordsiden av Akershus festning, vest for Akerselva. Byen fikk samtidig nytt navn, Christiania (skrevet Kristiania etter 1877), etter den dansk-norske kongen Christian IV. Her, i et område som ble kalt Kvartalerne (dagens Kvadraturen), ble det anlagt en renessanseby med rette, planmessige gater, beskyttet av Akershus festning i sør og omkranset av ni meter høye jordvoller mot vest, nord og øst. Vollene, som var ferdige ni år etter flyttingen av byen, i 1632, gikk fra Kontraskjæret ved det nordvestre hjørnet av Akershus festning ned til Pipervika, deretter nordøstover i en bue til bakken nord for Øvre Slottsgate og så langs nordsiden av Karl Johans gate, før den gikk ned til sjøen igjen ved dagens Jernbanetorget. Det var tre vollporter i vollene som omkranset byen: Piperviksporten, Store vollport i forlengelsen av Kongens gate og Lille vollport ved Dronningens gate. Byens havn lå i Bjørvika (Sprauten 1992: 153; Femtiaars-Beretning, s. 1). På utsiden av vollene vokste det frem flere forsteder i løpet av 1600-tallet: Pipervika og Ruseløkkbakken i vest, Grensen med Pilestredet og Akersgata, Hammersborg, Bergfjerdingen og Sagene i nord, og Storgata, Vaterland, Fjerdingen og Saugbanken i nordøst (Myhre 1990: 31-39, Oslo byleksikon, s. 9). Forstedene vokste frem i bymarka, et område som Christian IV hadde gitt byen i gave til bruk som innmark og beiteområder for borgernes husdyr. Området, som omfattet gårdene Lille og Store Aker, Rud, Nordre Bjølsen, Sten, Lindern, Valle og Vøyen, var klostergrunn i middelalderen og hadde tilhørt Nonneseter kloster, men ble konfiskert av den dansk-norske kongemakten under reformasjonen (Sprauten 1992: 154, 163; Femtiaars-Beretning, s. 1). I bymarka kunne borgerne sette opp korn- og høylåver på avgrensede parseller som ble kalt løkker. Løkkene skulle følge bygårdene innenfor vollene. Det var byen som hadde i oppgave å forpakte bort løkker i bymarka til byens borgere, men tillot etter hvert at løkkene ble solgt til private. Kjøperne var hovedsakelig de ledende borgerne i byen, borgere som også var ledende i styret av byen. I 1697 hadde tallet på løkker blitt 323, og de var eid av 220 personer. Flere av løkkeeierne bodde også på løkkene, der de hadde bygd staselige hus. I 1737 utgjorde de privateide løkkene rundt halvparten av bymarka (Sprauten 1992: 163-67).

I 1814 ble Oslo hovedstad for det nye, selvstendige Norge. På 1830-tallet gikk byen forbi Bergen og ble Norges største by, og utover på 1800-tallet ble byens rolle som norsk hovedstad og landsdelsentrum for Østlandet forsterket i takt med en kraftig befolkningsvekst og etableringen av en rekke sentralinstitusjoner i byen. I tillegg ble byen hovedkvarter for en rekke frivillige, landsomfattende organisasjoner som ble etablert utover på 1800-tallet (Myhre 2006: 336-357). I 1842 ble Christiania også eget amt.

I 1905, da Norge gikk ut av unionen med Sverige, ble Christiania sete for det nye norske kongehuset. Byens posisjon som Norges desidert største by og sentrum i et norsk byhierarki, med dets hovedstadsfunksjoner og roller som landsdelssentrum, kommunikasjonsknutepunkt for Østlandet og sete for landsdekkende industrikonserner og organisasjoner har blitt ytterligere forsterket utover på 1900-tallet (Stugu 2006). Etter et stortingsvedtak i 1924 skiftet byen også navn tilbake til Oslo igjen i 1925.

Christiania/Oslo har hatt en rekke byutvidelser. Frem til 1859 dreide det seg om utvidelser av byen på bymarkas grunn, fra 1859 om utvidelser av byen i landherredet Aker. De første endringene i grensen mellom byen og bymarka kom mot slutten av 1700-tallet. Grensen mellom byen og bymarka hadde vært stabil helt siden bygrunnleggingen i 1624. Den første kjente grenseoppmålingen av bygrunnen i Christiania, det vil si grensene for byen og bymarka som ble gitt av kong Christian IV, fant sted i 1735. Bygrensen, og dermed også grensen mot det omkringliggende herredet Aker, gikk da fra Skillebekkens utløp, langs gårdene Frogner, Frøen, Blindern og Ullevål frem til Bjølsens grense i nord, før den gikk sørvestover til Akerselva, der den stort sett fulgte elva ned til Bjørvika (Femtiaars-Beretning, s. 3). Grensen for den egentlige byen, det vil si området som hadde kjøpstadprivilegier, gikk fremdeles langs vollene, til tross for at vollene hadde blitt oppgitt alt på 1690-tallet, etter bybrannen i 1686, og til tross for at byens domkirke Vår Frelsers kirke (1696) etter at den første domkirken, som lå ved Bankplassen, hadde brent ned under bybrannen, ble bygd opp utenfor vollene. Mot slutten av 1700-tallet ble imidlertid flere av forstedene som hadde vokst frem innenfor grensene av bymarka innlemmet i byen og dets kjøpstadprivilegier. I 1784 ble eiendommene langs nåværende Storgata og Vaterlands gate (dagens Brugata) frem til Vaterlands torg og Vaterlands bru over Akerselva innlemmet i byen, og ti år senere fulgte flere bygårder på hjørnet av Dronningens gate og Vaterland i nåværende Biskop Gunnerus’ gate, samt forstaden Pipervika (Bull 1918: 290; Bull og Sønstevold 1936: 24).

Den kraftige befolkningsveksten på 1800-tallet førte til flere byutvidelser. I 1817, kort tid etter at byen ble hovedstad, ble et område ved Akershus festning (ved dagens Grev Wedels plass) som hadde blitt lagt ut for salg og kjøpt av private, innlemmet i byen, og to år senere ble også nordsiden av Grensen innlemmet. Den siste av de utvidelsene på bymarkas grunn kom i 1839, da forstedene Vaterland og Fjerdingen ble en del av byen (Myhre 1990: 31, 33-44).

Langt større var utvidelsen som ble vedtatt av Stortinget i 1857. Utvidelsen, som trådte i kraft 1. januar 1859, gjaldt for første gang bebyggelse i forsteder som ikke hadde vokst frem på byens grunn i bymarka, men i landherredet Aker, i forstedene Grønland, Leret, og Oslo eller Gamlebyen, området der byen hadde ligget i middelalderen. Forstedene i Aker var like gamle som byen selv, og hadde vokst frem parallelt med forstedene innenfor grensene av bymarka. Aker hadde gjentatte ganger foreslått overfor Stortinget – første gang var i 1832 – at den bymessige bebyggelsen i forstedene som grenset til Christiania skulle overføres til byen. Hver gang forslag om byutvidelse hadde blitt fremmet i Stortinget, ble forslaget imidlertid avslått med at Christiania ikke ville være i stand til å ta over fattigomsorgen for de mange fattige i forstedene. Utover på 1850-tallet innså imidlertid også Christiania at en byutvidelse måtte komme, men satte som betingelse for utvidelsen at også forstaden Sagene, med sine fabrikker og store, fabrikkeiende skatteytere, måtte innlemmes i byen som kompensasjon for innlemmelsen av de fattige forstedene øst for byen (Myhre 1990: 191-99). I Stortinget fikk denne argumentasjonen medhold, og byutvidelsen i 1858 kom derfor til å omfatte

Grønlandsgaden, Smalgangen, Lakkegaden, Nordbygaden, Tøiengaden, Bækkegaden, Platougaden, Enerhougen, Grønlandsleret, Aagebergsløkken med Botsfængslet, Nyleret, Oslo og Galgebjerg, samt en Strækning paa Akerselvens Østside norden- og vestenfor Nybroen og Tøiens botaniske have, indbefattende østre og nordre Sagenes District med Tilliggelser, og endelig en paa Akerselvens Vestside, ligeoverfor nordre Saugende liggende Strækning (Love, Anordninger, Kundgjørelser…, bind 15, s. 204-207)

Tjue år senere, i 1877 ble byen vedtatt utvidet igjen. Utvidelsen trådte i kraft året etter. Også denne gang gjaldt utvidelsen forsteder som hadde vokst frem i landherredet Aker, men denne gangen gjaldt utvidelsen også områder vest for den daværende bygrensen, frem til Frognerelva i vest (Stortingsforhandlinger, 1877, bind 6, s. 66-68, nr. 42; bind 7, s. 90, nr. 142). I det opprinnelige forslaget til byutvidelse som hadde blitt fremmet to år tidligere, ble det også foreslått, etter Christianias ønske, å innlemme Nydalen i nord i byen, men dette ble avslått da saken kom opp i Stortinget (Stortingsforhandlinger 1877, del 3, Odelstingsproposisjon 21. Om Udvidelse af Kristiania Byes Grændser). Byutvidelsen i 1878 kom derfor til å omfatte Balkeby, Frognerjordet, Briskeby, Hegdehaugen, Holteløkken og Schafteløkken i vest, og Ekebergsiden, Vålerenga, Svendengen, Kværner, Rosendallløkken, Jordal, Strømsveien, Ensjø, Kampen, Grueløkka, Rodeløkka, Dælenenga, Sinsen, Torshov, Sandakerjordet, Bjølsen og Moløkken i øst (Myhre 1990: 199-201).

Også på 1900-tallet ble byen utvidet flere ganger. I 1936 ble Sjursøya innlemmet i byen, og i 1946 fulgte Etterstad øst for Vålerenga etter. Den klart største utvidelsen fant imidlertid sted i 1948, ved at landkommunen Aker, som ved flere av de tidligere utvidelsene hadde måttet avstå grunn til byen, nå ble innlemmet i byen (Lov om sammenslutning av Aker og Oslo kommuner; Benum 1994: 27-36). Utvidelsen innebar at byen fikk mangedoblet sitt areal, og utvidelsen ble etterfulgt av en utbygging av drabantbyer i de nye byområdene utover på 1950-tallet. I 1980 fant den foreløpig siste byutvidelsen sted, ved at Tangerud ved Stovner ble overført fra Skedsmo kommune (Oslo byleksikon, s. 10).

Det er bevart en rekke matrikkelkart over Christiania/Oslo. Det eldste matrikkelkartet er fra 1794/95, og ble tegnet i forbindelse med byutvidelsen i 1794. i 1794 ble alle grunnene i byen og forstedene målt opp. Oppmålingen ble ledet av stadskonduktør Patroclus von Hirsch, og resulterte i et kart som i dag finnes i Oslo byarkiv. Året etter ble for øvrig bymarka også målt opp, av elevene ved den Mathematiske skole under Hirsch sin ledelse, og også dette arbeidet resulterte i et kart. Kopier av kartet finnes i dag i Byarkivet.

Kartet som Hirsch tegnet over byen i 1794, består av flere kartblad. Kartbladene viser bygrensene, sjølinjen, gater og grunnene i byen, samt løkkene som lå inntil bygrensen. Felles for kartbladene er også at de både viser deler av Kvartalerne og forstadsbebyggelse: Pipervika i øst, Grensen, Hammersborg og Fjerdingen i nord, og Vaterland og Saugbanken i øst. Det er dessuten bare grunnene i forstedene som er nummererte. I Kvartalerne er grunnene derimot ikke nummerert, de er ikke en gang tegnet inn. I stedet er kvartalene som Kvartalerne bestod av påtegnet og gitt en bokstav fra A og opp til Q, men flere av kvartalene er gitt samme bokstav. Også sjøbodene på vestsiden av Bjørvika er tegnet inn og merket med en bokstav fra a og oppover.

Det neste kartet over Christiania er fra 1830-tallet. I 1828 hadde Christiania oppmålingsvesen blitt opprettet, med stadskonduktør og arkitekt Christian Heinrich Grosch, som stod bak bygg som Børsen, Norges Bank og Kirkebasaren, som oppmålingssjef (Seip 2001). Samme år begynte Grosch arbeidet med å måle opp alle grunnene i byen på nytt, inkludert områdene som ble en del av byen i 1817, samt lage et kart over grunnene slik bygningsloven av 1827 påla, et arbeid som ifølge loven skulle være ferdig innen utgangen av 1833 (Lund 1955: 13-16; Grønvold 2004). Kartarbeidet Grosch gjorde, bestod av et generalkart i målestokk 1:2 000 og et detaljkart bestående av ti kartblad. Detaljkartet viser bygrensene, sjølinje, elver og bekker, bebyggelsen i Kvartalerne og forstedene, gater, broer og grunner, samt løkkene i bymarka. Alle grunnene er nummerte, og gater og større bygninger, som Børsen (bygd i 1828), Norges Bank (bygd 1830) og Vår Frelsers kirke, som fremdeles er byens domkirke, og sagene på Voien langs Akerselva, er oppført med navn. Flere av kartbladene finnes imidlertid i to versjoner, en der den eksisterende bebyggelsen var tegnet inn, og en der også planlagte anlegg, som for eksempel Slottet, og nye vannledninger, var tegnet inn. Kartene fungerte altså ikke bare som dokumentasjon av bygrunnen og bygrensene, men også som plankart.

Nummeringen på kartene fra 1830-tallet begynner i Kvartalerne, med grunn nr. 1 i byhavnen ved Børsen. Nummeringen fortsetter deretter i Kvartalerne, men ved Grensen er det flere grunner som har identiske numre. Vi ser to grunner med nummer 401 og to nr. 408, en på hver side av grensen mellom den egentlige byen og bymarka (kartblad nr. 7). Det tyder på to nummereringer. av grunnene i den egentlige byen, og en av forstedene i bymarka. Nummereringen av forstedene begynner med nr. 1. like nord for domkirken, ved begynnelsen av Storgata.

I 1859 og 1860 ble rittmester J. W. G. Næser gitt i oppdrag å måle opp hele byen på nytt, inkludert de forstedene som hadde blitt innlemmet i byen i 1859. Resultatet av oppmålingen ble et generalkart eller oversiktskart over byen i målestokk 1:5 000 og et detaljkart på femti kartplater i målestokk 1:1 000. Originalene etter Næsers måleplater er fremdeles å finne i Oslo byarkiv. Næser ble ferdig med kartene i 1860. Generalkartet, som også kom ut som et kobbertrykk i 1868 (Femtiaars-beretning, s. 144; Grønvold 2004), viser hele Christiania by og bymarka, samt grensene mot det omkringliggende landherredet Aker. Kartet har også en liste over gatene, plassene og kirkene i byen.

Næsers detaljkart viser, i likhet med Grosch sitt kart fra 1830-tallet, bygrenser, sjølinjen, bekker og elver, gater, plasser, grunner og bygninger i byen. De større offentlige bygningene, som Tollboden, Børsen, Krigsskolen (kartblad 12), universitetet (bygget 1841-52, kartblad 16) og Slottet (kartblad 9 og 15), er også oppført med navn. Som Grosch sitt kart er bebyggelsen på Næsers kart nummerert, men det er tydelig at nummereringen følger gatene i byen.

Før, og trolig i forbindelse med, byutvidelsen i 1859, ble det også tegnet tre forstedskart. Kartene, som er oppbevart i Oslo byarkiv, er udaterte, og heller ikke signerte, men trolig ble de, som generalkartet og de femti detaljkartene fra 1860, tegnet av J. W. S. Næser. Det ene forstedskartet viser viser områdene Ila, Sagene, St. Hanshaugen og Bislett, det andre viser Bjølsen, Sandaker, Åsen og Torshov, mens det tredje viser forstedene Grønland, Leret og Oslo eller Gamlebyen, Enerhaugen og de sørlige delene av Grünerløkka (Seip 2001; Grønvold 2004). I likhet med kartene Næser tegnet over byen, viser kartene bygrensene, havnen, sjøen, gater, elver, bekker og en rekke bygninger. Gatene er påført gatenavn, og de fleste av de større bygningen er oppført med navn. På kartet over Grønland og Oslo er for eksempel både Botsfengselet, Oslo Hospital, Oslo ladested, Munkekloster gård og Tøyen hovedgård, som lå utenfor den nye bygrensen fra 1859, oppført med navn. En rekke mindre bygninger er også tegnet inn, for eksempel ser vi tydelig småhusbebyggelsen på Enerhaugen og bebyggelsen på Grønland. Men i motsetning til Næsers kart over bybebyggelsen, er det ingen bygninger på kartet over Grønland og Oslo som er nummerte.

Den neste kartserien over byen kom i forbindelse med den store byutvidelsen i 1877/78, da det ble det bestemt at de nye bydelene, samt et byggebelte i en åttendedels mils bredd, skulle inkluderes i en ny kartserie. Arbeidet med å lage den nye kartserien ble gitt til byens private oppmålingskontor og ble ferdig i 1880. Resultatet var et generalkart bestående av seks kartblad i målestokk 1:5 000 og et detaljkart bestående av 74 kartblad i målestokk 1:1 000 (Grønvold 2004).

Under arbeidet med reproduksjon av detaljkartene oppstod det imidlertid problemer. Det viste seg å være vanskelig å sammenføye kartbladene som ble lagd over de nye bydelene med kartserien Næser hadde laget. Årsaken var at Næser og det private oppmålingskontoroet hadde brukt ulike utgangspunkt for koordinatberegningen av bygrunnen. I 1883 ble det derfor bevilget midler til en ny oppmåling av områdene innenfor bygrensene fra 1859 etter målepunktene det private oppmålingskontoret hadde brukt som sitt utgangspunkt for oppmålingen av de nye bydelene etter utvidelsen i 1878 (Grønvold 2004). Det resulterte i et nytt kart over byen i 1887, tegnet av landmåleren Nicolai Solner Krum.

Det ble laget et nytt kart over Kristiania i 1900. Kartet, som består av seks kartblad i målestokk 1:4 000, ble laget av byens oppmålingsvesen, og viser byen med bygrensene fra 1878. Kartet er dessuten svært detaljert. Det viser ikke bare bygrensene, sjølinjen, bekker og elver, gater, plasser, parker og bebyggelsen i byen, det viser også hvilken brannklasse de enkelte bygningene i byen tilhørte og det viser regulerte gater. De fleste, men ikke alle, av disse ble også opparbeidet utover på begynnelsen av 1900-tallet. Kartet viser også tydelig hvordan forstedene som ble en del av byen i 1878 også hadde blitt en del av det gatebaserte adressesystemet. Det ser vi tydelig både på Kampen og Vålerenga i øst (kartblad nr. 6) og i Briskeby og på Frogner (kartblad 4).

Utover på 1900-tallet har det blitt lagt en rekke nye kartserier over byen. I 1914 og 1917 ble det satt i gang et arbeid med nye detaljmålinger over byen, et arbeid som var ferdig i 1934 og resulterte i 188 kartblad i målestokk 1:500. Et nytt oversiktskart i målestokk 1:4 000 ble også laget, og dette var ferdig i 1923. Dette kartet ble gitt ut på nytt i ajourført form i 1938. Senere på 1900-tallet er målestokken på kartene blitt bestemt etter karttype og byområde. Hovedkart for de indre områdene av byen er blitt laget i målestokk 1:500, kart over de ytre byområdene i målestokk 1:1 000, og oversiktskartene lages i målestokk 1:5 000 for bebygde områder og ellers i målestokk 1:10 000 (Grønvold 2004).

Matrikkel og adressebok

De bevarte kartene fra 1700-, 1800- og 1900-tallet viser at det har eksistert flere adressesystemer i byen, et nummerbasert system er tydelig på kartene fra 1794 og 1830-tallet, og et gatebasert system, slik vi ser det på kartene fra 1860 og fremover. Men når ble det nummerbaserte systemet innført? Og når fikk byen et gatebasert adressesystem?

Det nummerbaserte adressesystemet ble innført i 1735, og var byens første egentlige adressesystem. Bakgrunnen var innføringen av en eiendomsskatt på alle grunnene i byen, noe som gjorde det nødvendig å innføre et system som ville gjøre det enklere for byens skatteinnkrevere å finne frem til hver enkelt av grunnene innenfor bygrensen. Fra bygrunnleggingen i 1624 og frem til 1735 hadde byens skattelister vært ordnet etter personnavn. Det var en grei ordning så lenge det bodde få nok mennesker i byen til at byens skatteinnkrevere kunne holde oversikt, men siden eiendomsskatten skulle følge grunnene og ikke personene, ble det nødvendig med et nytt adressesystem.

De originale skattelistene fra innføringen av det nye systemet i 1735 er ikke lenger bevart, men det finnes en kopi av listene datert 1742. Kopien er bevart fordi det var et saksvedlegg i en sak vi ikke lenger kjenner innholdet av, og listen, som også inneholder kopier av lister fra ladestedene Son, Hølen og Hvidsten, er i dag å finne i Riksarkivet. Listene fra 1742 viser det nye adressesystemet slik det så ut da det ble innført syv år tidligere. Hele byen ble inndelt i fire Qvarter, og nummeringen av bygrunnene begynte i øst: grunnene i Østre Qvarter ble nummerert fra 1 til 142, grunnene i Søndre Qvarter fra 143 til 230, grunnene i Vestre Qvarter fra 231 til 310, og grunnene i Nordre Qvarter fra 311 til 418. Dette er den samme nummereringen av grunnene i Kvartalerne som vi så på Grosch sitt kart over byen fra 1830-tallet. Også grunnene i forstedene i bymarka ble en del av det nye, nummerbaserte systemet i 1735, men nummereringen av grunnene her ble holdt adskilt fra nummereringen innenfor grensen av Kvartalerne. Nummereringen i forstedene startet i Watterland med grunn nr. 1 i Storgata. Deretter fulgte grunnene i Saugbanken (nr. 134-304), Grendsen (nr. 305-428), Pebberviken (429-526), grunnene ved Krigskirkegården (nr. 527-554), Hammersborg (nr. 555-602), Møllergaten mot Sagene (nr. 603-675), og grunnene ved Blekedammen (nr. 676-682). (Lund 1955: 65). Denne nummereringen finner vi også på Grosch sitt kart fra 1830-tallet, samt på kartene Hirsch tegnet i 1794.

Det nummerbaserte adressesystemet ble også brukt under folketellingen i Kristiania i 1801. I likhet med skattematrikkelen begynner folketellingen med Østre kvarter, og fortsetter deretter med Sønde, Vestre og Nordre kvarter, før tellingen fortsetter i forstedene Storgata, Fjerdingen, Vaterland, Saugbanken, Grensen, Hammersborg, Pipervika, Møllergata og Bergfjerdingen, før den avsluttes på Akershus festning (Folketellingen 1801. Kristiania by). Det samme adressesystemet ble også brukt i den kommunale folketellingen i Kristiania i 1815, men her de ulike delene av byen og bymarka kalt roder. Til sammen ble byen delt i 22 roder, og tellingen begynner med Søndre Quarter som rode 1, Vestre Quarter ble rode 2. Nummereringen av eiendommene innenfor hver rode viste imidlertid til nummereringen eiendommene hadde fått i adressesystemet fra 1735 (Folketelling 1815 for 0301 Kristiania kjøpstad).

Utover på 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet ble imidlertid det nummerbaserte matrikkelsystemet stadig mer uoversiktlig. Flere omganger med byutvidelser der bebyggelse i bymarka hadde blitt innlemmet i byen og dermed også hadde fått nye matrikkelnumre, hadde gjort det vanskelig å finne frem i det nummerbaserte adressesystemet. I 1840 ble det derfor vedtatt at eiendommene i byen skulle ordnes etter et nytt, gatebasert adressesystem (Myhre 1990: 37). Gateadresser var for så vidt ikke noe nytt i deler av byen. Allerede i 1817 skal tre-fire av gatene i Kvartalerne ha hatt gateskilt, og enkelte hus skal ha hatt husnummerskilt (Moland 2014: 27). Det var imidlertid først etter 1840 at dette gatebaserte adressesystemet ble innført i hele den egentlige byen. I det nye systemet fikk alle gatene i Kvartalerne et gatenavn og eiendommene i hver gate et eget, tinglyst gatenummer. Nummeringen tok utgangspunkt i Akershus festning for de nordgående gatene og fra byhavnen i Bjørvika for de tverrgående gatene, og med partallsnumre på høyre side av gatene og oddetallsnumre på den venstre. For gatene som lå utenfor vollene og for gamle hovedferdsårer som Pilestredet, Akersgaten, Ullevålsveien, Møllergaten og Storgaten, gikk nummereringen fra sentrum og utover (Lund 1955: 67). Overgangen til det nye adressesystemet ser vi for øvrig også på flere versjoner av Grosch sitt kart, der gatenavn og gatenummer er skrevet på med rødt i flere gater, som Kongens gate og Kirke gate (kartblad 10).

Etter innlemmelsen av forsteder som tidligere hadde ligget til landherredet Aker i 1857, ble det gatebaserte adressesystemet også innført i de nye bydelene. Arbeidet med ommatrikuleringen pågikk over flere år, og ble først sluttført i 1863. Det forklarer hvorfor det ikke er påført noen gatenumre på kartene Næser hadde tegnet over Grønland, Oslo og Akerselva opp til Sandaker i 1859.

Etter den neste byutvidelsen i 1878 ble forstedene Frogner og Briskeby i vest, og Ekebergsiden, Vålerenga, Ensjø, Kampen, Rodeløkka, Torshov og Bjølsen i øst alle innlemmet i det nye, gatebaserte systemet. Det krevde en ommatrikulering, ettersom bebyggelsen her hadde hatt matrikkel- og løpenumre etter 1838-matrikkelen. Ommatrikuleringen vises tydelig i folketellingen for de nye bydelene i 1885, der de har fått gatenumre (se for eksempel Folketellingen 1885. Kristiania by. Oslo Menighed. Tellingskrets Vaalerengsgade 11).

Ommatrikuleringen vises for øvrig også tydelig i de trykte skattematriklene for Kristiania som ble utgitt utover på 1890-tallet. Her vises hver eiendom i byen med gammelt matrikkelnummer og nytt gatenavn og eiendomsnummer (se for eksempel Christiania Byes Matrikul ved Udgangen af Aaret 1896).

På grunn av befolknings- og husbyggingsveksten mot slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet, kom det imidlertid stadig inn klager på at det var vanskelig å finne frem til adresser i byen. Mange eiendommer hadde blitt ombygd til leilighetsbygg, slik at det fantes eiendommer som dekket et helt kvartal og hadde fasader mot fire gater. (Lund 1955: 68). På 1950-tallet ble det derfor innført noen moderniseringer og forenklinger i systemet. Eiendommene ble nå matrikulert og juridisk betegnet med tinglyst gatenavn og nummer, samt en oppdeling i adressenumre for matrikkelnumre som kunne omfatte et helt kvartal. Adressenumrene, som ikke var tinglyste, inneholdt gatenavn og nummer.

Etter sammenslåingen med Aker kommune i 1948 fikk Oslo to adressesystemer. I bykjernen gjaldt det gatebaserte adressesystemet, men i de nye bydelene som hadde utgjort Aker før sammenslåingen, hadde eiendommene et gårds- og bruksnummersystem, inndelt etter gårdene som utgjorde det gamle Aker. Etter sammenslåingen ble eiendommene i Aker dessuten gitt gateadresser. Dette skyldtes hovedsakelig utbyggingen av drabantbyene, der store blokker ble bygd på et og samme bruksnummer. Her ble det nødvendig å opprette et tilleggssystem for å gjøre det enklere å finne frem til hver enkelt adresse. I tillegg ble det gjennomført en ommatrikulering i deler av gamle Aker etter sammenslåingen. Ommatrikuleringen gjaldt områder som lå inntil den gamle bygrensen og som alt var bebygd, og som nå ble omfattet av byens eiendomsskatt. Disse områdene fikk nå gate- og eiendomsnumre slik bebyggelsen i Oslo hadde (Lund 1955: 72-84).

For å holde informasjonen om adressene i byen oppdatert, har Kristiania/Oslo lenge gitt ut trykte, oppdaterte adressebøker. Den eldste er Kristiania Adressebok 1879, og kom ut etter den store byutvidelsen i 1878. siden er de blitt gitt ut nesten årlig. Også Aker kommune har gitt ut egne adressebøker. Den eldste av disse er fra 1916. Mange av adressebøkene er også blitt skannet og gjort tilgjengelig på nett. Det gjelder Kristiania/Oslos adressebøker for tidsrommet 1879-1981, Akers adressebøker for tidsrommet 1916-1938, samt en egen Oslo adressebok 1955, avdeling Aker (Se digitalarkivet på arkivverkets nettsider).

Panteregister og grunnbok

Vi finner igjen de ulike adressesystemene som byen har brukt i forbindelse med skattlegging og folketellinger i de bevarte panteregistrene fra byen. Det er bevart en rekke panteregistre fra Kristiania/Oslo. Inntil 1876 ble disse ført og oppbevart hos byfogden i Christiania, men ved lov 17-03.1866 og innføringen av et nytt reglement for byretten i Christiania senere samme år, ble byfogden fratatt ansvaret for tinglysninger. Dette ansvaret tilfalt nå et nytt byskriverembete tilknyttet byretten, og fra nå av ble panteregistrene og pantebøkene ført av byskriveren. I 1897 ble byskriverembete delt i to: Byskriveren for vestre distrikt skulle dekke vestsiden av Akerselva, mens byskriveren for østre distrikt fikk ansvaret for byen øst for elva. Panteregistrene ble nå ført og oppbevart på to ulike kontorer. Etter kommunesammenslåingen i 1948 ble det også opprettet et tredje byskriverembete, med ansvaret for områdene som hadde ligget i Aker. I 1958 ble et av de tre byskriverembetene lagt ned, slik at det nå var to byskriverembeter, en med ansvaret for det gamle Oslo (tidligere østre og vestre distrikter), og en med ansvaret for tidligere Aker herred. Ansvaret for Oslo ble lagt til den som hadde hatt ansvaret for østre distrikt. I 1983 ble de to embetene slått sammen til Oslo byskriverembete og alle panteregistre og pantebøker samles og føres her. Panteregistrene og pantebøkene fra både byfogden i Christiania og byskriverembetene i Christiania/Oslo er oppbevart ved Statsarkivet i Oslo, men er nå også blitt skannet og gjort tilgjengelig på Arkivverkets nettsider.

Realregistrene er ordnet i to deler, en for tiden frem til 1867, som tilhører arkivet etter byfogden i Christiania, og en del bestående av realregistre ført av byskriverne i Vestre, Østre og Aker distrikt, som alle ble samlet under Oslo byskriverembete i 1983.

Realregistrene fra byfogden i Christiania er ført i flere rekker. Den eldste bevarte rekken, rekke I, består av 23 bind og dekker perioden 1706-1843. De første bindene i rekken er ordnet alfabetisk etter personnavn, og inneholder kun unntaksvis referanse til hvor i byen eller forstedene i bymarka eiendommene som omtales lå. Navnene som begynner på samme bokstav er nummerte fra 1 og oppover, og bak innførslene er det ført numre som refererer til sidetall i selve panteboka. Det er først i bind nr. 15 (1789-1809) at panteregistret inneholder referanser til adresser i det nummerbaserte adressesystemet byen hadde innført i 1735. Bindet er fremdeles ordnet alfabetisk etter personnavn, men nå inneholder de fleste av innførslene en referanse til en adresse i byen.

Rekke II består på sin side kun av to bind, begge fra 1819. Bind nr. 1 dekker tinglysninger inntil 1819 på byens grunn, samt på grunn nr. 1-286 i forstedene, mens bind nr. 2 dekker tinglysninger på grunn nr. 305-677 i forstedene, samt løkker og tomter utenfor byen. Begge bindene er ordnet etter adressesystemet som ble innført i forbindelse med eiendomsskatteleggingen i 1735 og går kronologisk, slik at bind 1 begynner med grunn 1 i Østre Quarter, og deretter går gjennom grunnene i stigende rekkefølge i Søndre, Vestre og Nordre Quarter, før den fortsetter med grunn nr. 1 i forstedene, i Vaterland. Dette er altså de første bindene i panteregisteret hos byfogden som ikke ordnet innførslene alfabetisk etter personnavn, men brukte eiendomsadressene i byen og bymarka.

Rekke III består også av to bind, begge autorisert i 1822 og begge ordnet etter det nummerbaserte adressesystemet. Bind 1 dekker grunn 1-418 i byen, samt grunn 1-456 i forstedene, mens bind 2 dekker grunn nr. 457-677 i forstedene.

Rekke IV består av fire bind, også den ordnet etter det nummerbaserte adressesystemet. Bind 1 dekker grunn 1-423 i byen, bind 2 grunn nr. 1-527 i forstedene, bind 3 grunn 528-559 i forstedene, mens bind 4 dekker tinglysninger i forstaden Hammersborg. Alle bindene dekker perioden 1825-1841, med unntak av bind 4, som går tilbake til 1785.

Rekke V dekker perioden 1824-1841, og består av sju bind. Registeret ble antagelig fullført i 1832, og ettersett i 1834. Bind 1a dekker numrene 1-99, 1b nr. 1-138 i forstedene, bind 2 løkkenummer 1-314, bind 3 Hovedtangen på Akershus festning, bind 4 Ruseløkken 1-39, bind 5 Laderne ved Krigskirkegården 1-34 og Hammersborg, mens bind nr. 6 dekker sjøbodene i Bjørvika, nummerert fra 1 til 30. For mange av innførslene er det imidlertid også påført en gateadresse. For eksempel er det ved nr. 9 i Østre Quarter også ført på Nyt No. 16 Kongens Gade (bind 1a). Påskriftene med gateadresser viser til innføringen av det gatebaserte adressesystemet i byen i 1840, og ble påført etter innføringen av det nye systemet.

Rekke VI er den første rekken med realpanteregistre som ble ført etter innføringen av det gatebaserte adressesystemet, og består av bind 1-11. Bind 1-4 dekker tinglysninger i gatene i byen, og tar for seg eiendommene gate for gate. Bind 1 begynner her med Revierstredet Nyt Matr No. 1 Gammelt Matr No. 218b i Byen. Bind 5 er et realregister over løkkene med nye matrikkelnumre (nr. 1-264). Bind 1-5 dekker alle perioden 1841-1865. Bind 6-9b er tillegg til realregister 1-5, og dekker perioden 1853-1865, med unntak av bind 6, som går til 1868, og bind 9b, som begynner i 1856. Bind 10 er en avskrift av bind 1, mens bind 11 er et navneregister til realregistrene VI 1-5, og er ordnet alfabetisk.

Rekke VII består av tinglysninger i områdene som ble overført fra Aker herred i 1859. Bind 1 dekker de bebygde forstedene Grønland, Leret, Oslo, Bjørvika, Galgeberg med mer, bind 2 dekker landdistriktene som ble overført, mens bind 3-7 er tilleggsbind.

Etter opprettelsen av to byskriverembeter for Oslo i 1867, ble panteregistrene også ført av to ulike byskrivere, men ettersom byskriverembetene ble samlet til ett i 1983, er seriene med panteregistre for tiden etter 1867 samlet under Oslo byskriverembete i Statsarkivet i Oslo, og delt i to deler, et for vestre og et for østre distrikt. For begge distriktene er det bevart egne gateregistre. For vestre distrikt er det bevart et håndregister i to bind der bind 1 inneholder et eldre gateregister til realregistre og matrikkelnumre, og der bind 2 inneholder et nyere gateregister med henvisning til realregistrene (1V). For østre distrikt består gateregisteret av et enkelt bind (1Ø).

Selve realregistrene for de to distriktene er ført i to rekker, en alminnelig rekke (a) og en rekke for Akerdistrikter øst og vest for Akerselva(b). For vestre distrikt består rekke a av bind nr. 2-42, der bind 2-13 dekker perioden 1868-1938/40, bind 14 1869-1952, mens flesteparten av bindene fra nr. 23 til 42 går frem til 1950-tallet, samt bindene 1V til 16V, og som alle dekker perioden fra rundt 1920 til 1950-tallet. Det ble også ført en serie med panteregistre for Vestre distrikt etter 1897. Også disse bindene, som består av panteregister nr. 6, 9 og 29, går frem til 1940- og 1950-tallet. Vestre distrikt har også en rekke b over Akerdistrikter, en rekke som består av bind I-X, samt bind XXVII og XXXII. Den alminnelige rekken for Østre distrikt (a), består av bindene 15Ø-41Ø. De fleste av bindene dekker hele perioden fra 1869 til 1943. Deretter følger en rekke b over Akerdistrikter, bestående av bind XIØ-XXXIIØ. For eiendommene i rekke b er det påført to adresser, adressen eiendommene hadde i Aker, og det nye matrikkelnummeret (gatenavn og eiendomsnummer) som eiendommene i de bebygde områdene av gamle Aker fikk etter kommunesammenslåingen i 1948. For eksempel ser vi i vestre distrikts rekke b, bind 1, at Bygdøy Allé nr. 94 har fått ny adresse Drammensveien nr. 114B.

Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Oslo et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom, den såkalte grunnboken. Grunnboken og panteregistrene ser ut til å ha blitt ført parallelt fram til slutten av 1930-tallet, da panteregisteret ble faset ut og informasjonen overført til grunnboken. I 1972 innførte Oslo kommune et nytt adressesystem i byen, etter å ha hatt to ulike adressesystemer siden sammenslåingen med Aker i 1948.

Kommuneforhandlimger Kort om Oslo kommune

Kart og plan, tidsskrift

I det nye systemet, som ble kalt Sentralt Eiendomsregister (SER), fikk alle eiendommene i byen et gårdsnummer og et bruksnummer, slik deler av gamle Aker hadde hatt både før og etter sammenslåingen (Oslodata, s. 39-40; Lund 2000: 144). Gårdsnummereringen tok utgangspunkt i de gamle gårdsnumrene fra Aker kommune, slik at eiendommer som hadde gårdsnumre fra 1 til 206 i Aker, fortsatte å ha det etter ommatrikuleringen. For eiendommer i de delene av Oslo som siden 1840 hadde hatt et gatenavn og eiendomsnummer, tok kommunen utgangspunkt i sonene i standard soneinndeling, en soneinndeling som ble innført i Oslo på 1950-tallet for statistiske formål (Oslo byleksikon, s. 2). Gamle Oslo kommune omfattet hele eller deler av 31 slike soner eller delområder, og disse ble definert som matrikkelgårder under matrikuleringen og gitt gårdsnumre fra 207-237 basert på sonene. Bruksnumrene ble så tildelt fortløpende innenfor hvert av de 31 gårdsnumrene (Oslo byleksikon, s. 279). Etter at delingsloven, som Oslos eiendomsregister var en forløper for, trådte i kraft i 1980, ble også Oslos kommunenummer (0301) lagt til adressene for hver enkelt eiendom, slik at hver eiendom fikk en unik adresse bestående av tre numre (kommune-, gårds- og bruksnummer).

Arkivet med grunnbøker ligger som panteregistrene under arkivet til Oslo byskriverembete i Statsarkivet i Oslo, og består av to deler: Grunnbøker (Gabe) og Grunnbokblad omskrevne og slettede (Gac) Selve grunnbøkene består av 362 bokser ordnet etter gårdsnummer, slik at boks 1 begynner med gårdsnummer 1, og boks 361 avslutter med gårdsnummer 237, bruksnummer 47. Boks nr. 362 inneholder gårdsnumrene 508-531 og omfatter areal under jorden. I tillegg kommer omskrevne og slettede grunnbokblad. Disse er ordnet i fire deler. Den første delen består av 14 bind med omskrevne og slettede grunnbokblad sortert på gateadresse, den andre av 13 bind med omskrevne, slettede og sammenføyde grunnbokblad sortert etter grunn- og bruksnumrene som ble innført i Oslo i 1980, den tredje av 29 bind med sammenføyde og slettede grunnbokblad sortert etter grunn- og bruksnumre, mens den fjerde består av eiendommer overført fra Aker, bestående av tolv bind, sortert etter grunn- og bruksnumre.

Kilder og litteratur

Adressebøker for Kristiania/Oslo og Aker. På Arkivverkets nettsider (digitalarkivet.arkivverket.no).

Benum, Edgeir. 1994. Byråkratenes by. Oslo bys historie, bind 5.

Bull, Edvard. 1918. Akers historie.

Bull, Edvard, og Valborg Sønstevold. 1936. Kristianias historie. Bind III 1740-1814.

Byen på kartet. Tobias. Informasjonsblad frå Oslo byarkiv, nr. 3-2004.

Christiania Byes Matrikul ved Udgangen af Aaret 1896.

Eliassen, Finn-Einar. 2006. «Småbyenes storhetstid», ca. 1500-1830, i Helle (red.) 2006. Norsk byhistorie, s. 145-245.

Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886. Utgitt av Christiania Magistrat i 1892.

Folketellinger Kristiania/Oslo. På Arkivverkets nettsider (digitalarkivet.arkivverket.no).

Grønvold, Line Monica. 2004. «Oslos økonomiske kartverk», i Byen på kartet. Tobias. Informasjonsblad frå Oslo byarkiv, nr. 3-2004, s. 6-9.

Helle, Knut. 2006. «Fra opphavet til omkring 1500», i Helle (red.) 2006. Norsk byhistorie, s. 23-142.

Helle, Knut (red.). 2006. Norsk byhistorie.

Kjelstadli, Knut. 1990. Den delte byen. Oslo bys historie, bind 4.

Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m. m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlig Bestyrelse, bind 15 (1856-58).

Lov om sammenslutning av Aker og Oslo kommuner, datert 11. juli 1947, i Stortingsforhandlinger 1947, Del 8, s. 112-115

Lund, Bernt H. 2000. Beretning om Oslo kommune for årene 1948-1986.

Lund, Eugen. 1955. Kommunalt oppmålingsvesen.

Molland, Tallak. 2014. Oslos byrom gjennom 200 år.

Myhre, Jan Eivind. 1990. Hovedstaden Christiania. Fra 1814 til 1900. Oslo bys historie, bind 3.

Myhre, Jan Eivind. 2006. «Den eksplosive byutviklingen 1830-1920», i Helle (red.) 2006. Norsk byhistorie, s. 249-381.

Oslo Byarkiv

Kart- og tegningsarkivet

Kart over Christiania, tegnet av stadskonduktør Patroclus von Hirsch i 1794

Kart over Kristiania, tegnet av stadskonduktør Christian Heinrich Grosch på 1830-tallet

Kart over Kristiania, tegnet av rittmester J. W. G. Næser i 1860

Oslo byleksikon. 2010-utgaven.

Oslodata. Kommunens databedrift. 1978-1991.

Riksarkivet

Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling. Jd: Folketellingen 1801, mappe L0001: Kristiania by.

Seip, Elisabeth (red.) 2001. Chr. H. Grosch. Arkitekten som ga form til det nye Norge.

Sprauten, Knut. 1992. Byen ved festningen. Fra 1536 til 1814. Oslo bys historie, bind 2.

Statsarkivet i Oslo

A-19711 Kristiania magistrat

Fa Folketellinger, valgmanntall m. v., L0001, 1. Folketelling 1815 for 0301 Kristiania kjøpstad

A-10227 Oslo byskriverembete

Ga Realregistre, grunnbokblad, hjelperegistre

Gaa Håndregistre, matrikler

Gab Realregistre

Gaba Realregistre, Vestre distrikt a: Alminnelig rekke

Gabb Realregistre, Vestre distrikt b: Akerdistrikter

Gabc Realregistre, Østre distrikt, a: Alminnelig rekke

Gabd Realregistre, Østre distrikt, b: Akerdistrikter

Gabe Grunnbøker

Gac Grunnbok omksrevne og slettede

Stortingsforhandlinger 1877, del 3, Odelstingsproposisjon 21. Om Udvidelse af Kristiania Byes Grændser

Stugu, Ola Svein. 2006. «Mot et urbanisert land? 1920-2000», i Helle (red.) 2006, Norsk byhistorie, s. 385-503.


Kilder og litteratur

  • Digitalarkivet
    • Skannede tinglysingsdokumenter
      • Panteregister
      • II 1 (0-1819) Tinglysninger fram til 1819. Byen grunn nr. 1-418, Forstedene grunn nr. 1-286. Byens østre kvarter - pagina 1-67, byens søndre kvarter - pag. 68-113, byens vestre kvarter - pag. 113-151, byens nordre kvarter - pag. 152-207. Forstedene Storgaten - pag. 208-239, forstedene Fjerdingen - pag. 240-279, forstedene Sagbanken - pag. 280-358. Pag. 113-120 mangler.
      • II 2 (0-1819) Tinglysninger fram til 1819. Forstedene grunn nr. 305-677-løkker og tomter utenfor byen. Forstedene - pagina 1-154. Løkker og tomter utenfor byen, Akersgaten, Bergfjerdingen, Hovedtangen-pag. 155- . (Gammelt nr. 6)
      • III 1 Autorisert 20.07.1822. Byen - grunn nr. 1-418, forstedene - grunn nr. 1-456.
      • III 2 Autorisert 20.07.1822. Forstedene - grunn nr. 457-677-fol. 1-38, løkker og hager - fol. 38-120, gårder på Hovedtangen - fol. 120-130, hus og tomter på Ruseløkbakken og ved Munkedammen - fol 130-142, Ridebanen og Bergfjerdingen - fol. 142-162, Sjøbodene - fol. 162-170.
      • IV 1 (1825-1840) Tinglysninger 1820-1841. Byen grunn nr. 1-423
      • IV 2 (1825-1840) Tinglysninger 1820-1841. Forstedene grunn nr. 1-527. En del sider er stokket om
      • IV 3 (1825-1841) Tinglysninger 1820-1841. Forstedene grunn nr. 528-559
      • IV 4 (1824-1833) Tinglysninger 1820-1841. Hammersborg - tinglysinger tilbake til 1785. Begynt 01.04.1824. (Gammelt nr. 45)
      • V 1a (1824-1841) Fullført ca 1832, ettersett 30.12.1834. Gammelt matrikkelnummer 1-99-De sentrale bydeler.
      • V 1b (1824-1841) Fullført ca 1832, ettersett 30.12.1834. Gammelt matrikkelnummer 1-138-Forstedene. Tinglysning ca. 1785-1840
      • V 2 (1824-1841) Fullført ca 1832, ettersett 30.12.1834. Løkkenummer 1-314, se også Gbb 0002. Tinglysning ca. 1785-1840.
      • V 3 (1824-1841) Fullført ca 1832, ettersett 30.12.1834. Hovedtangen på Akershus festning. Innlagt i protokollen: Skriv 11.10.1847 fra Aker sorenskriver - notat om den øvre del av festningen m.v., utskrift fra Aker vedgående gård nr. 4, 7-11 og13. Tinglysinger til 1942.
      • V 4 (1824-1841) Fullført ca 1832, ettersett 30.12.1834. Ruseløkken 1-39
      • V 5 (1824-1841) Fullført ca 1832, ettersett 30.12.1834. Laderne 1-34. På Hammersborg. Innlagt i protokollen: Utskrift av oppmålingsforretning 11.-12.08.1825.
      • V 6 (1824-1840) Fullført ca 1832, ettersett 30.12.1834. Sjøbodene 1-30.
      • VI 1 (1841-1867) Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Revierstredet, Bankplassen, Rådhusgaten, Toldbodgaten, Prinsens gate, Østre gate, Lille Kirkebakken, Grensegaten, Lille Grensegaten, Øvre og Nedre Voldgate, Akersgaten (til nr. 43). Inneholder fol. 1-253 og register til realregister, rekke VI, nr. 1a-b og 10. Akersgaten (fra nr. 43), Øvre og Nedre Slottsgate, Kongens gate. Inneholder fol. 254-519. Fortsettelser og overføringer fra fol. 356.
      • VI 2 (1841-1867) Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Kirkegaten, Dronningens gate, Skippergaten, Store og Lille Strandgate, Fiskebryggen, Sjøbodene, Pilestredet, Teatergaten, Smalgangen, Grubbegaten, Torvet, Møllergaten, Storgaten, Brogaten, Nygaten (Stenersgaten). Inneholder fol. 1-459 og register til realregister, rekke VI, nr. 2 og 11. Fortsettelser og overføringer fra fol. 414.
      • VI 3 (1841-1867) Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Øvre Vognmandsgate, Store og Lille Vognmandsgate, Søberggangen, Repslagergangen, Tomtegaten, Elvegaten, Elvegangen, Rødfyldgaten, Bordtomtene, Fjerdingens gate, Hågangen, Hausmandsgaten, Slaamotgangen, Øvre og Nedre Vaskegangen, Snekkergangen, Nedre og Øvre Hammersborg gate, Tomtestredet, Vestre og Østre Elvebakken, Hospitalsgaten, Smedegangen. Inneholder fol. 1-459 og register. Fortsettelser og overføringer fra fol. 347.
      • VI 4 (1841-1867) Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Bjerggaten, Kanten, Hammersborg torv, Ladestredet, Kirkegaardsgangen, Akersveien, Ullevoldsveien, Damstredet, Kroken, Fredensborgveien, Strandgaten (i Piperviken), Bakkegaten, Vinkelgaten, Strandbakken, Skolegaten, Mellemgaten, Skolestredet, Munkedamsveien, Piperviksveien, Prestegaten, Russeløkbakken (Algier, Tunis, Russeløkveien), Søgaten. Inneholder fol. 1-439 og register til realregiste VI 4 og 12. Fortsettelser og overføringer fra fol. 323
      • VI 5 (1841-1867) Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Løkkene, nytt matrikkelnr. 1-264. Inneholder fol. 1-399. Utskillelser fra fol. 335. Jfr. matrikkel 1 (serie Gcd) fra side 98 (matrikkelnr. 1-263).
      • VI 6 (1853-1867) Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Tillegg til nr. 1. Stortingsgaten, Carl Johans gate, Christian IVs gate, Chr. Augusts gate, Teatergaten, Pilestredet, Smalgangen (Arbeidergaten), Rosenkrantzgaten, Universitetsgaten, Fredriks gate, Ny Slottsgate (St. Olavs gate), Lille Parkveien (Wergelandsveien), (Store) Parkveien, St. Olavs plass, Tordenskjolds gate (en del). Tinglysinger til ca. 1868. Inneholder fol. 520-848 og register, jevnfør matrikel 5 (serie Gcd). Innredet med hjemmel i bestemmelse 09.12.1852.
      • VI 7 (1853-1867) Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Tillegg til nr. 2. Grev Wedels plass, Jernbanetorvet, Øvre Torvgate, Linaaes gate, Nytorvet, Youngsgaten, Nedre Torvgate, Maribogaten, Osterhausgaten, Bernt Ankers gate. Inneholder fol. 499-701. Fortsettelser og overføringer fra fol. 645.
      • VI 8 (1853-1867) Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Tillegg til nr. 4. Stranden, Holmens gate, Engen. Inneholder fol. 440-642. Fortsettelser og overføringer fra fol. 495.
      • VI 9a (1853-1867) Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Tillegg til nr. 5. Inneholder fol. 400-552. Ettersett 23.07.1856 og forsynt med embetssegl.
      • VI 9b (1856-1868) Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Tillegg (nr. 2) til nr. 5. Wessels gate, Nordahl Bruuns gate, Tordenskjolds gate, Ringsgangen (Klingenberggaten), Parkveien, Apotekergaten, Dramsveien, Russeløkveien, Kolbjørnsens gate, Kirkeveien, Munchs gate, Josefinegate, Gustavs gate, Tunis, Bjergstien, Uranienborggaten, Hegdehaugsveien, Skovveien, Langes gate, Incognitogaten, Gjetemyrsveien, Oscars gate. Jevnfør matrikkel 6 (serie Gcd). Inneholder fol. 400-718 (til 664 beskrevet). Autorisert 04.08.1856.
      • VI 10 Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Avskrift av realregister 1a og 1b. Avskrift - med skrivemaskin - til fol. 281. Kalt pantereg. 1 B.
      • VI 11 Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Navneregister til realregistre VI 1-5
      • VII 1 (1859-1867) Register over bydeler overført fra Aker i henhold til lov 05.08.1857.Forstedene: Grønland, Lakkegaten, Smalgangen, Leret, Nordbygaten, Enerhaugen, Platougaten, Bordtomtene, Bjørviken, Oslo, Grønlien, Galgeberg, Kongshavn, Fram/Casper/Åkebergløkkene, Munkekloster. Med register. Autorisert 06.06.1859.
      • VII 2 (1859-1864) Register over bydeler overført fra Aker i henhold til lov 05.08.1857.Landdistriktene: Utskrift av Akers panteregister, bekreftet 21.05.1857. Autorisert 06.06.1859. Ordnet etter løpenr.: Fol. 1-pnr.67-69, fol.65-lpnr.99-115, fol.338-lpnr.186-197, fol.388-lpnr.213-225, fol.457-lpnr.227-232, fol.488-lpnr.234, fol.493-lpnr.292, fol.496-lpnr.442-463, fol.509-lpnr.465.
      • VII 3 (1860-1870) Register over bydeler overført fra Aker i henhold til lov 05.08.1857.Tillegg nr. 1. Autorisert 28.06.1860.
      • VII 4 (1862-1870) Register over bydeler overført fra Aker i henhold til lov 05.08.1857.Tillegg nr. 2. Autorisert 14.04.1862.
      • VII 5 (1863-1870) Register over bydeler overført fra Aker i henhold til lov 05.08.1857.Tillegg nr. 3. Autorisert 14.10.1863.
      • VII 6 (1866-1870) Register over bydeler overført fra Aker i henhold til lov 05.08.1857.Tillegg nr. 4. Autorisert 20.08.1866.
      • VII 7 (1866-1870) Register over bydeler overført fra Aker i henhold til lov 05.08.1857.Tillegg nr. 5. Ikke autorisert.
      • 1 (1867-1940) Ingen merknad
      • 2 (1867-1940) Realregister
      • 3 (1867-1940) Realregister
      • 4 (1867-1929) Realregister
      • 5 (1868-1940) Realregister
      • 6a (1868-1947) Realregister. Inneholder s. 1-162.
      • 6b (1868-1947) Realregister. Inneholder s. 163-351.
      • 7 (1868-1940) Realregister.
      • 8 (1868-1934) Realregister
      • 9a (1868-1940) Realregister
      • 12 (1869-1940) Realregister
      • 9b (1868-1940) Ingen merknad
      • 10 (1868-1940) Realregister
      • 11 (1868-1940) Realregister
      • 13 (1869-1941) Realregister
      • 14 (1869-1952) Realregister
      • 23 (1889-1947) Realregister
      • 24 (1869-1940) Ingen merknad
      • 25 (1893-1953) Realregister
      • 26 (1893-1953) Realregister
      • 28 (1896-1953) Realregister
      • 29a (1896-1953) Realregister
      • 29b (1914-1953) Realregister
      • 30 (1896-1953) Realregister
      • 32 (1898-1953) Realregister
      • 34 (1898-1953) Realregister
      • 36 (1899-1953) Realregister
      • 38 (1899-1953) Realregister
      • 39 (1929-1953) Realregister
      • 40 (1919-1953) Realregister
      • 41 (1919-1953) Realregister
      • 42 (1921-1953) Realregister
      • 1V (1919-1955) Realregister
      • 2V (1921-1955) Ingen merknad
      • 3V (1921-1955) Realregister
      • 4V (1923-1955) Realregister
      • 6V (1929-1955) Realregister
      • 7V (1921-1955) Realregister
      • 5V (1923-1955) Realregister
      • 8V (1921-1950) Realregister
      • 10V (1930-1955) Realregister
      • 11V (1930-1955) Realregister
      • 15V (1932-1955) Realregister
      • 16V (1932-1955) Realregister
      • 1 Gateregister (eldre). Med henvisning til realregistrene og matrikkelnr.
      • 2 Gateregister (nyere) - 1V. Alfabetisk ordnet med henvisning til realregistrene
      • I (1882-1950) Realregister - I. Protokoll Gaba. nr.1 ble forsynt med et trekk, og feilaktig gitt nr. 6. Den opprinnelige og rette nr. 6 ble gitt nr. 6b. Henvisninger i håndregistret (og antagelig delvis også i panteregistrene) må korrigeres i samsvar med dette. Dette har ført til at nr. Ia og Ib over flere år har vært oppstilt som nr. 1.
      • IB (1882-1950) Ingen merknad
      • II (1882-1950) Realregister - II
      • III (1882-1950) Ingen merknad
      • IV (1882-1950) Ingen merknad
      • V (1882-1950) Realregister - V
      • VI (1882-1950) Realregister - VI
      • VII (1882-1950) Realregister - VII
      • VIII (1882-1950) Realregister - VIII
      • IX (1882-1950) Realregister - IX
      • X (1882-1950) Realregister - X
      • XXVII (1882-1950) Realregister - XXVII
      • XXXII (1882-1928) Realregister - XXXII
      • 1 Håndregister (nyere) - 1Ø. Alfabetisk ordnet med henvisning til realregistrene
      • 15Ø (1869-1943) Realregister - 15Ø
      • 16Ø (1869-1943) Realregister - 16Ø
      • 17Ø (1869-1943) Realregister - 17Ø
      • 18Ø (1869-1943) Realregister - 18Ø
      • 19Ø (1870-1943) Realregister - 19Ø
      • 20Ø (1870-1943) Realregister - 20Ø
      • 21Ø (1870-1943) Realregister - 21Ø
      • 22Ø (1870-1943) Realregister - 22Ø
      • 24Ø (1889-1943) Realregister - 24Ø
      • 25Ø (1889-1943) Realregister - 25Ø
      • 26Ø (1889-1943) Realregister - 26Ø
      • 27Ø (1896-1943) Realregister - 27Ø
      • 31Ø (1898-1943) Realregister - 31Ø
      • 33Ø (1898-1943) Realregister - 33Ø
      • 35Ø (1901-1943) Realregister - 35Ø
      • 37Ø (1901-1943) Realregister - 37Ø
      • 39Ø (1901-1943) Realregister - 39Ø
      • 40Ø (1932-1943) Realregister - 40Ø
      • 41Ø (1932-1943) Realregister - 41Ø. Ikke autorisert
      • XI Ø (1882-1946) Realregister - XI Ø. Ombundet senere. Autorisasjon ikke utfylt etter ombindingen.
      • XII Ø (1882-1946) Realregister - XII Ø. Ombundet senere. Autorisasjon ikke utfylt etter ombindingen.
      • XIII Ø (1882-1946) Realregister - XIIIØ. Ombundet senere. Autorisasjon ikke utfylt etter ombindingen.
      • XIV Ø (1882-1946) Realregister - XIV Ø. Ombundet senere. Autorisasjon ikke utfylt etter ombindingen.
      • XV Ø (1882-1946) Realregister - XV Ø
      • XVI Ø (1882-1946) Realregister - XVI Ø
      • XVII Ø (1882-1946) Realregister - XVII Ø. Ombundet senere. Autorisasjon ikke utfylt etter ombindingen.
      • XVIII Ø (1882-1946) Realregister - XVIII Ø. Ombundet senere. Autorisasjon ikke utfylt etter ombindingen.
      • XIX Ø (1882-1946) Realregister - XIX Ø. Ombundet senere. Autorisasjon ikke utfylt etter ombindingen.
      • XX Ø (1882-1946) Realregister - XX Ø. Ombundet senere. Autorisasjon ikke utfylt etter ombindingen.
      • XXI Ø (1882-1946) Realregister XXI Ø. Ombundet senere. Autorisasjon ikke utfylt etter ombindingen.
      • XXII Ø (1882-1946) Ingen merknad
      • XXIII Ø (1882-1946) Realregister - XXIII Ø
      • XXIV Ø (1882-1946) Realregister - XXIV Ø
      • XXV Ø (1882-1946) Realregister - XXV Ø. Ombundet senere. Autorisasjon ikke utfylt etter ombindingen.
      • XXVI Ø (1882-1946) Realregister - XXVI Ø. Ombundet senere. Autorisasjon ikke utfylt etter ombindingen.
      • XXVII Ø (1882-1946) Realregister - XXVII Ø. Ombundet og autorisert påny 28.06.1897. For øvrig som XXV.
      • XXVIII Ø (1882-1946) Realregister - XXVIII Ø. Ombundet og autorisert påny 07.04.1919
      • XXIX Ø (1882-1946) Realregister - XXIX Ø
      • XXX Ø (1882-1946) Realregister - XXX Ø
      • XXXI Ø (1882-1946) Realregister - XXXI Ø
      • XXXII Ø Realregister - XXXII Ø. Ombundet og autorisert påny 28.06.1897

Utforming og innhold