Fra hbrgeo
Hopp til: navigasjon, søk

Grunnlag for historisk eiendomsregister

av Håkon Haugland

Byutvidelser og kart

Porsgrunn vokste fram som ladested på 1600-tallet, på grunnen til de fem gårdene Østre Borge i Gjerpen sogn, Østre Klyvum i Solum, samt Jønholt og Østre og Vestre Bjørntvet i Eidanger (Eliassen 1999: 55-56). I 1807 ble bebyggelsene Østre og Vestre Porsgrunn, som lå på hver sin side av Porsgrunnselva, slått sammen til Porsgrunn kjøpstad, men den nye kjøpstaden skulle imidlertid være underlagt kjøpstaden Skiens magistrat og jurisdiksjon. (Tønnesen 1956: 558-64). I 1842 fikk Porsgrunn felles magistrat med Brevik, Stathelle og Langesund, og året etter ble det opprettet et eget byfogd- og magistratembete i Porsgrunn.

Byen har blitt utvidet to ganger, i 1842 og 1920. Utvidelsen i 1842 gjaldt ladeplassen Osebakken, mens utvidelsen i 1920 omfattet flere bebygde forsteder som til da hadde ligget i naboherredene Gjerpen, Eidanger og Solum. Det ble også søkt om byutvidelse i 1894, men behandlingen av den i Stortinget ble stadig utsatt, slik at byutvidelsen ikke fant sted før i 1920.

Det er bevart to matrikkelkart over byen fra slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Det første er fra 1887, og ble tegnet av landmåleren Nicolai S. Krum. Kartet, som ble tegnet i målestokk 1:2000, består av to ark, og viser bygrensene, Porsgrunnselva, gater, veier og bygninger i byen, jernbanen og jernbanestasjonen, som hadde blitt åpnet fem år tidligere i 1882, samt Herøya. Alle bygningene er nummererte. Bygningene øst for elva er nummerert fra 1 og oppover, det samme er bygningene på vestsiden av elva, der nummereringen starter med Bugten som nr. 1. Større bygninger, som rådhuset (nr. 13), almueskolene (nr. 45b og 114 på vestsiden, nr. 245 på østsiden), kirkene (nr. 44 på vestsiden og nr. 91 på østsiden), fattighuset (nr. 90 på østsiden) og flere fabrikker, som trevarefabrikken (nr. 12a på vestsiden), er også oppført med navn. Gatenavn. Ble offisielt vedtatt i 1887.

Det andre matrikkelkartet er fra 1915, og ble også tegnet av Krum. I likhet med kartet fra 1887 er det todelt, tegnet i målestokk 1:2000, og viser bygrensene, Porsgrunnselva, gater, veier og bygninger i byen, jernbanen og jernbanestasjonen, samt Herøya. Som på kartet fra 1887 er bygningene i byen nummerert. Nummereringen er også den samme. Vi finner for eksempel igjen byens to kirker (nr. 44 på vestsiden og nr. 91 på østsiden). På østsiden er dessuten nå St. Josephs hospital (nr. 118a) merket med navn, mens tollboden er merket som nummer 151.

Matrikkel og adressebok

Hvilken nummerering fulgte Krum på de to kartene fra 1887 og 1914? Nummereringen er i alle fall den samme som i folketellingene fra Porsgrunn fra 1865, 1875, 1885, 1900 og 1910. I alle de fem folketellingene har husene hus- eller gårdnumre, samt et gate-, vei- eller stedsnavn. Tellingene fra 1865 og 1885 skiller dessuten mellom Østre og Vestre Porsgrunn. I tillegg ser tellingen fra 1865 ut til å ha Osebakken på østsiden av byen, og som ble innlemmet i byen i 1842, som egen bydel. Husnummereringen i de fem tellingene er imidlertid den samme. På vestsiden starter den med Bugten som nr. 1, og vi kjenner også igjen trevarefabrikken (nr. 12a), kirken (nr. 44) og allmueskolen (45a). Husene på østsiden er også nummerert fra 1 og oppover, og her finner vi igjen både tollboden (nr. 151), St. Josephs hospital (nr. 118a), allmueskolen (nr. 245) og fattighuset (nr. 90).

Nummereringen som ble brukt på Krums to kart og i folketellingene fra siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, var byens branntakstnummerering, den vi finner i branntakstprotokollene fra byen (Tønnesen 1956: 385). Som nevnt lå Porsgrunn under Skiens jurisdiksjon fram til 1842. Det vil si at branntakseringen fram til Porsgrunn ble egen kjøpstad i 1807, skulle gjøres av takseringsmenn fra Skien, og at branntakstprotokollene skulle oppbevares hos magistraten i Skien. Det vil også si at de eldste branntakstprotokollene fra Porsgrunn i dag er å finne i arkivet etter Skien magistrat ved Statsarkivet i Kongsberg. Her finner vi de åtte eldste protokollene fra Porsgrunn. Protokollene dekker branntakseringene som ble foretatt i Porsgrunn i 1779, 1787, 1797, 1807 og 1807-1815. Etter at Porsgrunn ble kjøpstad i 1807, ble branntakstprotokollene oppbevart i Porsgrunn. Samtlige branntakstprotokoller fra tiden etter 1807 er i dag derfor å finne i arkivet etter Porsgrunn magistrat ved Statsarkivet i Kongsberg. Det omfatter nitten protokoller, som samlet dekker branntakseringene som ble gjort i byen mellom 1817 og 1933.

Panteregister og grunnbok

Brannmatrikkelnumrene ble også brukt som adressesystem i panteregistrene fra Porsgrunn. Fra 1843, da Porsgrunn fikk eget byfogdembete, ble pantebøkene fra byen ført av byfogden. Det er bevart to panteregistre fra Porsgrunn fra perioden da byen hadde egen byfogd. Bind 1 dekker Osebakken og den delen av Gjerpen som ble en del av byen etter byutvidelsen i 1842, mens bind 2 dekker Østre og Vestre Porsgrunn. Disse er i dag å finne i arkivet etter Porsgrunn byfogd ved Statsarkivet i Kongsberg.

Bind 1 begynner med et register over husene på Osebakken. Registeret oppfører både husenes brannmatrikkelnumre og løpenumrene de hadde før utvidelsen i 1842. Deretter følger flere opptegnelser over huseierne på Osebakken, fordelt på gårdene Borge og Borrestad, gårdsgrunnene Osebakken lå på, flere dokumenter, før selve panteregisteret begynner. Panteregisteret er ordnet etter løpenumrene husene hadde under Borge og Borrestad, og begynner med løpenummer 1 under Borrestad.

Bind 2 er ordnet etter bydelene, og begynner med Østre Porsgrunn, og fortsetter med Vestre Porsgrunn. Deretter følger oversikter over løsører, hus og løkker, proklama, diverse dokumenter, og til slutt følger et skipsregister. Registrene over husene i Østre og Vestre Porsgrunn er begge kronologisk ført, slik at de starter med matrikkelnummer 1 i de to bydelene.

Byfogdembetet i Porsgrunn ble nedlagt i 1897, og byen lagt inn under Gjerpen sorenskriveri. Det betydde samtidig panteregistrene nå skulle føres av sorenskriveren i Gjerpen, og panteregistrene oppbevares hos sorenskriveriet. Panteregistrene og pantebøkene for tiden etter 1897 er derfor å finne i arkivet etter Gjerpen sorenskriveri ved Statsarkivet i Kongsberg. Bindene følger bydelene, slik at bind 1 dekker Østre Porsgrunn bind 2 og 3 Osebakken, bind 5-7 Vestre Porsgrunn, bind 8-12 Østre Porsgrunn, mens bind 13 er et register over rode- og løpenumre innlemmet i Porsgrunn og Solum.

Disse bindene følger ikke brannmatrikkelnumrene, men grunnmatrikkelnumre og gatenumre. Det første bindet begynner med et register over brannmatrikkelnumre og grunnmatrikkelnumre for både Østre Porsgrunn, Osebakken og Vestre Porsgrunn, før selve panteregisteret over Østre Porsgrunn begynner. Her er hvert hus ført med grunnmatrikkelnummer og gateadresse. Registeret begynner med grunnmatrikkelnummer 1 (brannmatrikkelnummer 11b), Lillegaten 25. Fra og med bind 2 er det gateadressen som er første, og i blant eneste, adresseangivelse. Det tyder på en omnummerering i byen. Den må antagelig ha funnet sted en gang etter 1915, ettersom Krum fremdeles brukte branntakstnumrene som adressesystem på kartet han tegnet over byen det året.

Omnummereringen i Porsgrunn fant sted i 1932. Det året gikk byen bort fra brannmatrikkel- og grunn-nummersystemene, og innførte nye gatenavn og gatenumre for alle husene i byen. Omnummereringen er dokumentert gjennom Porsgrunns eiendomsregister, som ble utarbeidet av ingeniør Harald Alfsen i 1933. Registeret består av to mapper og fire hefter. Mappe nr. 1 består av hefte I Osebakken og II Ø. Porsgrunn, mens mappe nr. 2 består av hefte III V. Porsgrunn og hefte IV. Registeret ligger i dag i kommunehuset i Porsgrunn.

Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Porsgrunn et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom, den såkalte grunnboken. Grunnboken og panteregistrene ble ført parallelt fram til 1960-tallet, da panteregisteret ble faset ut og informasjonen overført til grunnboken. I 1964 ble Porsgrunn slått sammen med Eidanger og Brevik til den nye kommunen Porsgrunn. Sammenslåingen fikk imidlertid ingen følger for adressesystemet i Porsgrunn, som fortsatt var gateadressesystemet som ble innført i 1931. Etter delingsloven i 1980 fikk alle grunnene i Porsgrunn sentrum gårdsnummer 200 og bruksnumre. En liste over omregistreringen er bevart, og ligger i dag i kommunearkivet i Porsgrunn. Det samme gjør grunnboksbladene for Porsgrunn sentrum.

Kilder og litteratur

  • Digitalarkivet
    • Skannede tinglysingsdokumenter
      • Panteregister
      • III 1 Østre Porsgrunn. Grundmatr.n. 1-279. Autor. 29.08.1877. Innlagt register med brandmatr.n., grundmatr.n. for østre Porsgrunn, Osebakke og vestre Porsgrunn
      • III 10 Østre Porsgrunn III. Jønholtsgate - Rullebusveien
      • III 11 Østre Porsgrunn IV. Rønningsvei - Strandpromenaden
      • III 12 Østre Porsgrunn V. Strandjordet - Øregate
      • III 13 Porsgrunn. Omkring 1930. Register over rode- og løpenr. innlemmet i Porsgrunn og Solum.
      • III 2 Østre Porsgrunn. Grundmatr.n. 281-282 og utskillelser. Autor. 27.02.1892.
      • III 3 Osebakken I. Åmotbakken - Ligaten 29.
      • III 4 Osebakken II. Ligaten 30 - Vognmannsgaten
      • III 5 Vestre Porsgrunn I. Ånerødveien - Kleiva
      • III 6 Vestre Porsgrunn II. Klyvegate - Storveien
      • III 7 Vestre Porsgrunn III. Strandveien - Wrightsgate
      • III 8 Østre Porsgrunn I. Aallsgate - Frednesalleen
      • III 9 Østre Porsgrunn II. Frednesøen - Jonsokgate

Utforming og innhold