Forskjell mellom versjoner av «Branntakst1778»
(Ny side: =Branntakst 1778= Den 18. august 1767 ble "Brandforsikrings-Anordning i Særdeleshed for Kiøbstæderne i Norge" underskrevet av kongen, Christian 7. I en skrivelse fra Kommerse-Kollegi...) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | =Brann- og verditakster= | ||
| + | =Verditakst 1772= | ||
| + | Likningsgrunnlaget for byskatten var en kombinasjon av næringsinntekt og verdi av fast eiendom. Likningen var preget av skjønn og borgerne selv utnevnte selv likningnevnden. Både byadministrasjonen og sentrale myndigheter i København ivret for å gjøre skattesystemet bedre, og i 1771/72 gikk sentrale myndigheter hardt på for å gjøre gi systemet fastere former. Derfor ble det i 1772 gjennomført en verditaksering utarbeidet på grunnlag av takseringen for den obligatoriske brannforskringen (1767), men en totalvurdering av tomtegrunn og alle bygninger skulle legges til grunn. Ved taksering for brannforskring ble bare bygninger som kunne brenne vurdert, såkallte "brannfrie" kjellere kunne jo i teorien ikke brenne og derfor hadde de heller ikke forsikring. | ||
| + | |||
=Branntakst 1778= | =Branntakst 1778= | ||
Den 18. august 1767 ble "Brandforsikrings-Anordning i Særdeleshed for Kiøbstæderne i Norge" underskrevet av kongen, Christian 7. | Den 18. august 1767 ble "Brandforsikrings-Anordning i Særdeleshed for Kiøbstæderne i Norge" underskrevet av kongen, Christian 7. | ||
Revisjonen fra 2. mar. 2015 kl. 18:55
Brann- og verditakster
Verditakst 1772
Likningsgrunnlaget for byskatten var en kombinasjon av næringsinntekt og verdi av fast eiendom. Likningen var preget av skjønn og borgerne selv utnevnte selv likningnevnden. Både byadministrasjonen og sentrale myndigheter i København ivret for å gjøre skattesystemet bedre, og i 1771/72 gikk sentrale myndigheter hardt på for å gjøre gi systemet fastere former. Derfor ble det i 1772 gjennomført en verditaksering utarbeidet på grunnlag av takseringen for den obligatoriske brannforskringen (1767), men en totalvurdering av tomtegrunn og alle bygninger skulle legges til grunn. Ved taksering for brannforskring ble bare bygninger som kunne brenne vurdert, såkallte "brannfrie" kjellere kunne jo i teorien ikke brenne og derfor hadde de heller ikke forsikring.
Branntakst 1778
Den 18. august 1767 ble "Brandforsikrings-Anordning i Særdeleshed for Kiøbstæderne i Norge" underskrevet av kongen, Christian 7. I en skrivelse fra Kommerse-Kollegiet av 26. september 1767 ble det sendt ut standardiserte skjema til byene for å sikre enhetlig taksering etter like prinsipper. Selve taksten ble ført på annenhver side slik at det var plass i takseringsprotokollene til innføring av endringer i 10 års perioden frem til neste taksering. Den første hovedtakseringen blei gjennomført i 1767/68, den neste i 1777/78 (Johnsen:177-178). Protokollene ble ført i tre eksemplarer og det ene eksemplaret er bevart på Statsarkivet i Bergen (SAB) i arkivet etter Byfogd og Byskriver. Protokollen er komplett digitalisert og tilgjengeleg her: Branntakst 1778
Utdrag av branntaksten
| Gate | Rodeid | Beboer | Objekter | Taksering |
|---|---|---|---|---|
| Holmedahlen | 30091 | Hilbrand Harmans | 1420 | |
| 30092 | Mad.me Warnicke | 350 | ||
| 30093 | Wilhelm Oppenmann | 1080 | ||
| 30094 | Ernst Bonge | 850 | ||
| 30095 | Jacob Bertelsen Reich | 1210 | ||
| 30096 | Felles ejendom | 550 | ||
| Bellgaarden | 30101 | Henrich Michael Wilgoes | 980 | |
| 30102 | Claus Krohn | 830 | ||
| 30103 | Felles | 80 | ||
| Jacobsfjorden | 30104 | Søren Kahrs | 1150 | |
| 30105 | Claus Krohn | 850 | ||
| 30106 | Fridrich Fridrichs | 950 | ||
| 30107 | Fælles ejendelle | 120 | ||
| Bugaarden | 30151 | Diderich Prage | 1060 | |
| 30152 | Peter Hespe | 850 | ||
| 30153 | Jochum Koch | 1100 | ||
| 30154 | Mad.me | 120 | ||
| 30155 | Henrich Jordan | 1040 | ||
| 30156 | Fælles ejendeler | 60 |
