KONTOR/Aafjorden

Fra hbrgeo
Revisjon per 12. des. 2014 kl. 17:49 av Tib004 (diskusjon | bidrag)

Jakobsfjorden

Liste

Denne gården bar i høymiddelalderen det mer opprinelige navnet ÅJjorden (ÅfiorQrinn) etter fjorden av samme navn i Sogn. Vi kjenner den fra 1309 og senere som en dobbeltgård med 4-5 m brede husrekker i Peterskirkens sogn.'^' I dag danner Jakobs^orden en dobbeltgård sammen med Bellgården, men slik at de to gårdene samlet har en eiendommelig grunnplan med to brede husrekker i fronten og en tredje, amputert husrekke i midten i det bakre området. De to gårdene var slått sammen senest fra 1529, da de hadde felles gårdsrett.

Åfjordrinn nevnes første gang i 1309 og senere i en rekke andre dokumenter i Munkeliv brevbok. I 1399 ervervet Munkeliv kloster halvparten av »nidra væghin« -j- 1/4 i sctstova og bryggen i »ytra væghin«. 1 1410 erverver klosteret resten av den søndre gårdhalvdel, og her oppgis det mål både for tomtens lengde og bredde. Når vi her omregner målstørrelsene til meter, skal det i parentes anføres en størrelse som kommer fram ved omregning i forholdet en gammel alen = 16/18 sjellandske alen (=»0,56 m), slik som pleide å regne i Bergen i tiden omkring år 1700 (se s. 000). Vi kommer da fram til mål som tar hensyn til tenkelige variasjoner av målenheten, men de avviker så lite fra de andre størrelsene at de ikke kan endre konklusjonene. Den nevnte tomten i søndre Åfjordrinn var 43 stikker lang og 8 bred, altså 23,3 (24,08) m lang og 4,34 (4,48) m bred. Denne bredden hadde altså deler av den søndre gårdhalvdelen. Til denne nyer\'ervelscn fra 1410 hørte en ny fjerdepart i setstova, ildhuset og bryggen i »ytra væghin«. Nå eide kosteret halvparten av gården. I 1419 kjøper det en tomt i »yttra væghin« på 20 alen i lengden og 9 alen i bredden, med tilhørende part i setstova, ildhus og brygge. Her får vi breddemålet for gårdens nordside: 4,88 (5,04) m. Tomtens lengde var 10,84 (11,20) m. Breddemålet for nordsiden (»yttra sidhonne«) bekreftes av et nytt kjøp i 1423. Denne gangen gjelder det en tomt som er 10 stikker lang og 9 stikker bred, altså 5.42 (5,()0) m lang og 4,88 (5,04) m bred. Til denne tomten hørte den siste fjerdedel i setstova, ildhus og brygge. Don søndre halvdel i Åfjordrinn var altså bare ca. 4,5 m bred og den nordre ca. 5 m. Ett(fr dette kan gården bare ha hatt en totalbredde på ca. 12 m.

Litteratur

  • Helle, Knut (1982): Kongssete og kjøpstad : fra opphavet til 1536, Bergen.
  • Lorentzen, Bernt (1952) Gård og grunn i Bergen i middelalderen, Bergen. E-bok: uib.no

Komplett kilde og litteraturliste

Kilder fram til 1570

.AI'JORDRINN, Jåfirdin, Jakobsfjorden. Hjorten. (B)

  • 1309 D.N. II nr. 97: Bannlysingsbrev. "i Jafirðinu". Tiendestriden.
  • 1399 D.N. XII nr. 133: Makeskifte, "i Afiordhenom". Munkeliv får 1/2 av "nidra væghin", nedenfor Gudrun Guttormsdatters lut, + 1/4 i setstova i "yttra væghin", + 1/4 i ildhus og brygger. Klosteret avstår jordegods i Austrheim.
  • 1400 D.N. XII nr. 134: Forrige eiendom sikres.
  • 1410 D.N. XII nr. 148: Makeskifte, "i Afiordhenom". Olav og Eindride Halðorson avstår tomt, 43 stikker lang. 8 bred, i Af., 9 "huse", "nidra væghin i siowar husunom", + 1/4 i setstove, ildhus og brygge. Munkeliv avstår Kvamme i Kvamsøy.
  • 1419 D.N, XII nr. 167: Vitneprov om at Olav Haldorson selger en tomt til Munkeliv, "i Afiordhin". Tomten var i "yttre veghin", 20 alen lang, 9 bred, med setstove, kjeller og ildhus. Peters kirkesokn.
  • ca. 1420 D.N. XII nr. 171: Olav Haldorson og Sigurd Eindrideson bekrefter forrige handel, "i Afiordheno". Samme mål som i forrige. Videre: 1/2 av steinkjelleren, så meget rom i skytningen som tilhører og do i ildhuset. Nordre siden.
  • 1425 D.N. XII nr. 180: Kunngjøring om at Sigurd Eindrideson for 2 år siden solgte tomt i Af. til bror Stein, Munkeliv. "Yttra sidhonne", nedenfor steinkjelleren, 10 stikker lang, 9 bred. + 1/4 i steinkjeMeren, 1/4 i skytningen, 1/4 i ildhuset, 1/4 i Bryggen.
  • 1508 Bruns d.L.B. s. 141: Jurgen Gawcssow selger halvparten av sitt firma til Gorges Gawessow. "in den Jacobforden". Pris: 1000 mark.
  • 1518—19 N.R.J, 1: Nevnt 8 ganger. Regnskap. "Aafiorden", "Jakopsfiordhen", "Jakops ffiorden", "Jakops ffiordhen", "Aafiordhen", "Loffiordhen". Handel med "Hanss Krøgher wdj Aa" "Hanss Krøgher udj J,", "Henric Bøwer i Aa"., "Hermen Røffwer i J.","Hoghen wdj Aa.". "Hugo Medhendorp cum sotio Henrick wan Hosse".
  • 1522 N.R.J. III s. 639: Skatteregnskap, "aaffiordenn". 10 skattebetalere.
  • 1528 Bruns d.L.B. s. 141: Jurgen Gawessow overtar på nytt Gorges Gawessims fimmandel som vederlag for gjeld. "in den Jaeckfaerden".
  • 1528 Bruns d.L.B. s. 205: Rettssak om salg av sjøstue. Citat: "Schelinge und twedracht is gewesen tuschen Hanse Surlandt in nhamen Jurgen Stucke, sines maszschoppes, an de eine und Jurgen Gawessouw an de anderen siden van wegen vines seestavens tho Bergen in Norwegen".
  • 1529 B.H.F nr. 1: Nabobok for Jakobsfjorden og Bellgården. "Jacobesfordenn".