Forskjell mellom versjoner av «KONTOR/Bugard»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | =Bugard= | ||
| + | Innenfor Engelgard lå Bugard (BuagarSr) - «bondegården» eller «bøndenes gård». Gården | ||
| + | er kjent fra 1303, og blir av Edvardsen omtalt som en dobbeltgård. Arkeologisk kan den | ||
| + | gjennom et forholdsvis konservativt tomtemønster føres tilbake til høymiddelalderen. Da | ||
| + | hadde den Bylovens Buaalmenning på sørsiden. (Helle s. 238) | ||
| + | |||
| + | |||
Buagardr nevnes tidligst i 1303, men vi må gå ;'t fra at navnet Buaalmenning i bylovenhar sammenheng med gårdens navn. 1 senere¥aiddelalder forekommer Bogaarden. De smale husene i Bugården gir oss et inntrykk av tomtebreddene i gammel tid, men husenes høydeforhold framme ved Br\'ggen er i sams\ ar med resten av bebyggelsen etter 1476. Den brede gårdspassasjen i l^ugården var sikkert en offentlig veit, som førte fra bryggone opp til Petorskirken —• denne hadde sin hovedinngang på vestsiden. Den samme åpningen mellom husene var det her i gammel tid også, den gang da folk gikk gjennom Peterskirkegården for å komme fra bryggene til Stretet. Peterskirken ble holdt ved like holt til reformasjonen. | Buagardr nevnes tidligst i 1303, men vi må gå ;'t fra at navnet Buaalmenning i bylovenhar sammenheng med gårdens navn. 1 senere¥aiddelalder forekommer Bogaarden. De smale husene i Bugården gir oss et inntrykk av tomtebreddene i gammel tid, men husenes høydeforhold framme ved Br\'ggen er i sams\ ar med resten av bebyggelsen etter 1476. Den brede gårdspassasjen i l^ugården var sikkert en offentlig veit, som førte fra bryggone opp til Petorskirken —• denne hadde sin hovedinngang på vestsiden. Den samme åpningen mellom husene var det her i gammel tid også, den gang da folk gikk gjennom Peterskirkegården for å komme fra bryggene til Stretet. Peterskirken ble holdt ved like holt til reformasjonen. | ||
Den nevnes i et tysk testament 1527 {BKVNS, d. I..B. s. 147), og delte forklarer at veilen ble holdt åpen med sin eldre tracr etter brannen i 147(). Der er tegn som t\'der på at tyskerne I)lant annet ønsket | Den nevnes i et tysk testament 1527 {BKVNS, d. I..B. s. 147), og delte forklarer at veilen ble holdt åpen med sin eldre tracr etter brannen i 147(). Der er tegn som t\'der på at tyskerne I)lant annet ønsket | ||
| Linje 5: | Linje 12: | ||
breddeforholdene skulle ha tilsagt. På 15()0-tallet var en tid bare den ene gårdhalvdelen | breddeforholdene skulle ha tilsagt. På 15()0-tallet var en tid bare den ene gårdhalvdelen | ||
fullt utbygd. Da det heller ikke var utvidelsesmuligheter på sidene, fikk man her en | fullt utbygd. Da det heller ikke var utvidelsesmuligheter på sidene, fikk man her en | ||
| − | gård med opprinnehge breddeforhold. | + | gård med opprinnehge breddeforhold. (Lorentzen s. 131-132) |
Kilder til 1536 | Kilder til 1536 | ||
Revisjonen fra 5. jan. 2015 kl. 17:59
Bugard
Innenfor Engelgard lå Bugard (BuagarSr) - «bondegården» eller «bøndenes gård». Gården er kjent fra 1303, og blir av Edvardsen omtalt som en dobbeltgård. Arkeologisk kan den gjennom et forholdsvis konservativt tomtemønster føres tilbake til høymiddelalderen. Da hadde den Bylovens Buaalmenning på sørsiden. (Helle s. 238)
Buagardr nevnes tidligst i 1303, men vi må gå ;'t fra at navnet Buaalmenning i bylovenhar sammenheng med gårdens navn. 1 senere¥aiddelalder forekommer Bogaarden. De smale husene i Bugården gir oss et inntrykk av tomtebreddene i gammel tid, men husenes høydeforhold framme ved Br\'ggen er i sams\ ar med resten av bebyggelsen etter 1476. Den brede gårdspassasjen i l^ugården var sikkert en offentlig veit, som førte fra bryggone opp til Petorskirken —• denne hadde sin hovedinngang på vestsiden. Den samme åpningen mellom husene var det her i gammel tid også, den gang da folk gikk gjennom Peterskirkegården for å komme fra bryggene til Stretet. Peterskirken ble holdt ved like holt til reformasjonen.
Den nevnes i et tysk testament 1527 {BKVNS, d. I..B. s. 147), og delte forklarer at veilen ble holdt åpen med sin eldre tracr etter brannen i 147(). Der er tegn som t\'der på at tyskerne I)lant annet ønsket
å få nedlagt Peterskirken etter denne brannen, men i en retterbot ble dette forbudt.
Den gamle veiten til kirkegården hindret at gården ble gjenreist som »enkeltgård«, hva
breddeforholdene skulle ha tilsagt. På 15()0-tallet var en tid bare den ene gårdhalvdelen
fullt utbygd. Da det heller ikke var utvidelsesmuligheter på sidene, fikk man her en
gård med opprinnehge breddeforhold. (Lorentzen s. 131-132)
Kilder til 1536
- 1303 D.N, I nr. 98: Bevitnelse. >i Bua garde«, »i w f s t a kovanum i sioar hiisunum i Bua gardet.
- 1304 D.X. I nr. 103: Mekling, »i Bua garOe* (Solurrigar husJ>rociyiu i B).
- 1373 Hans. Urk. nr. 457: Salg av eiendom, fin den Buweghardis«. »stupis et domihus in den H«.
- 1370 Hans. Urk. IV nr. 655: Salg av eiendom, »in den Ii<)garden«. H\C hus up de wy hebl)et in den
- 1516—18 N\K.J. 1: Xevnt 3 ganger. Regnskap. »Bogaardcn^ »liogaardhen«. Handel.
- 1522 N . R J . III s. 638: Skatteregnskap. »Bogxirdenn«. 6 skattel)etalere.
