Forskjell mellom versjoner av «KONTOR/Historiskmatrikkel»

Fra hbrgeo
Linje 13: Linje 13:
 
| Holmedalen 1: Hilbrandt Harmens
 
| Holmedalen 1: Hilbrandt Harmens
 
| Holmegaarden 1: Bernt Frieles sønner  
 
| Holmegaarden 1: Bernt Frieles sønner  
| Holmedalgården 1
+
| Holmedalgården 1 <br>Holmedalgården 2
| 167/1605,
+
 
 +
| 167/1605,<br> 167/1606
 
|-
 
|-
 
| Kontoret 9.2: Madam Warnecke  
 
| Kontoret 9.2: Madam Warnecke  
Linje 20: Linje 21:
 
| Holmedalen 2: Lagt til nr. 1
 
| Holmedalen 2: Lagt til nr. 1
 
| Holmegaarden 2: Ditlef Martens
 
| Holmegaarden 2: Ditlef Martens
| Holmedalgården 2
+
|  
| 167/1606 eller 167/1611 (Usikker)
+
| 167/1611 (Usikker)
 
|-
 
|-
 
| Kontoret 9.3: Wilhelm Oppermann  
 
| Kontoret 9.3: Wilhelm Oppermann  

Revisjonen fra 23. feb. 2015 kl. 13:23

Historisk matrikkel for Holmedalen/Holmegaarden
Grunntakst 1778 Branntakst 1797 Pantebok 1802 Matrikkel 1887 Matrikkel 1985 Matrikkel 1985
(Gards- og bruksnr)
Kontoret 9.1: Hilbrandt Harmens 2699 Holmedalen 1: Hilbrandt Harmens Holmegaarden 1: Bernt Frieles sønner Holmedalgården 1
Holmedalgården 2
167/1605,
167/1606
Kontoret 9.2: Madam Warnecke     (2699) Holmedalen 2: Lagt til nr. 1 Holmegaarden 2: Ditlef Martens 167/1611 (Usikker)
Kontoret 9.3: Wilhelm Oppermann 2700 Holmedalen 3: Christopher Weideman Holmegaarden 3: Herman Friele Holmedalsgården 3a,
Holmedalsgården 3b
167/1607,
167/1608
Kontoret 9.4: Ernst Bong 2701 Holmedalen 4: Erentz Bonge Holmegaarden 4: Fredr. Ameln 167/1609
Kontoret 9.5: Jacob Bertelsen Rieck 2702 Holmedalen 5: Petter Koren Holmegaarden 5: J.C. Martens & Co 167/1610
Kontoret 9.6: Felles eiendom 2703 Holmedalen 6: Felles eiendom Holmegaarden 6: Felleeiendom 167/1602. 167/1536

Kjelder:

  • Byarkivet i Bergen: Grunntaksten 1778, BBA Tilvekst nr. 670. Protokoll 1778
  • Statsarkivet i Bergen: Byfogd og byskrivar, A.d.A.5, Handelsbodene på Bryggen
  • Bergen kommune, Bergen bys matrikkel 1887. Bergen 1888.
  • Bergen kommune, Ommatrikulering av Bergen sentrum. Bergen 1985.


Grunntaksten 1778 etablerte faste nummer for Bergen by. Hus og grunn i dei 24 rodene, sjø- og pakkbodene i Skuteviken, sjø- og pakkbodene i Sandviken og Handelskontoret (Bryggen) fekk faste nummer. Innafor kvar av desse fem områda fekk hus/grunn faste nummerseriar som tok til med "1". Nummersystemet i grunntaksten 1778 blir ofte kalla "rodesystemet", men dei faste nummerseriane blei samstundes etablert for dei andre områda. For Handelskontoret (Bryggen) blei Finnegaarden tildelt nr. 1, Dramshuusen nr. 2 osb. og innafor kvar av gårdane blei stuene tildelt nummer frå 1 til 7. felleeigedomen fekk alltid siste og høgste nummer innafor gården.

Branntaksten 1797 var den fjerde i rekkja av branntakstar sidan 1767. Branntakstane skulle ha løpande nummer for heile byen frå 1 til ca. 3000. Nummeret blei endra frå ein takst til neste, men frå 1797 blei brantakstnummera faste.

Panteregisteret 1802-06 er det første realpanteregisteret for Bergen. Realpanteregisteret var organisert etter grunntaksten 1778 og brukte same nummersystem. I tillegg blei eigedomar ført inn med det korrepsonderande branntakstnummeret etter branntaksten 1797.

Ved matrikkelen-revisjonen i 1887 blei nummersystemet i grunntaksten 1778 konvertert til ein gatebasert matrikkel. Matrikkelen 1887 var basert på gatenamn og gatenummer. For området Kontoret/Tyskebryggen (Bryggen) blei gaardsnamnet brukt som gatenamn. Dei enkelte eigedomane fekk gatenummer som tilsvarte nummeret etter grunntaksten 1778 = panteboka 1802.

Ved matrikkel-revisjonen i 1985 (etter delingslova 1979) skulle alle grunneigedomar ha gards- og bruksnummer. Eigedomane innafor bydelen "Bergenhus" fekk gardsnummer 167 og tildelt bruksnummer etter ein konverteringstabell. Konverteringstabellen inneheld gatenavn, gatenummer og korresponderande gards- og bruksnummer.