Forskjell mellom versjoner av «Vardo Eiendom»

Fra hbrgeo
Linje 9: Linje 9:
  
 
==Matrikkel og adressebok==
 
==Matrikkel og adressebok==
 +
 +
Hvilken nummerering var det Brox fulgte? Nummereringen ser i hvert fall ut til å være den samme som vi finner i folketellingene fra 1865, 1875, 1900 og 1910. Tellingene fra 1865, 1875 og 1910 er alle dessuten ordnet på samme måte: De starter alle ved festningsområdet og Fæstningsgaden, tar deretter for seg bebyggelsen i Søndre og Nordre Våg på vestre side av eidet eller Vollen, før de går over Vollen og tar for seg bebyggelsen på østre side av de to vågene. Fra 1875-tellingen er alle bygningene oppført med navnet på gaten de lå i også. Tellingen fra 1885 ser ikke ut til å ha vært ordnet etter de ulike områdene av byen, men de fleste av bygningene i byen er også her oppført med et matrikkelnummer. Tellingen fra 1900 er den eneste som ikke er ordnet etter matrikkelnumrene. Den er i stedet ordnet etter navnet på gatene de enkelte bygningene lå i, men inneholder ingen gatenumre.
 +
Nummereringen Brox brukte, og som også ble brukt i folketellingene fra slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, bortsett fra den fra 1900, ble hentet fra Vardøs skattematrikkel.
  
 
==Panteregister og grunnbok==
 
==Panteregister og grunnbok==
  
 
==Kilder og litteratur==
 
==Kilder og litteratur==

Revisjonen fra 11. nov. 2016 kl. 13:01

Grunnlag for historisk eiendomsregister

Byutvidelser og kart

Vardø vokste frem som fiskevær og handelsplass ved festningen på øya Vardøya i senmiddelalderen (Eliassen 2006: 161). Den første festningen på stedet ble etablert alt på begynnelsen av 1300-tallet, mens den nåværende festningen ble etablert i 1733. I 1789 fikk stedet kjøpstadstatus, som en del av de dansk-norske myndighetenes ønske om byutvikling i de nordligste delene av riket. Byen slet lenge med å vokse, i 1845 hadde byen fremdeles kun rundt 200 innbyggere, spredt utover eidet Valen som ligger mellom Nordre og Søndre Våg og utover på begge sider av de to vågene. I siste halvdel av 1800-tallet vokste imidlertid byen raskt, til rundt 1300 i 1875 og 2600 i 1900. Den sterke veksten kom som følge rollen byen fikk i siste halvdel av 1800-tallet som gjestehavn for vårsildefisket, et fiske som tiltrakk seg fiskere langs hele norskekysten fra Stavanger og nordover, og som knutepunkt i den norsk-russiske pomorhandelen (Myhre 2006: 291-92). Vardø ble utvidet en gang i siste halvdel av 1800-tallet, i 1874. Utvidelsen kom som følge av befolkningsveksten vårsildefisket og pomorhandelen skapte, og omfattet de øvrige delene av Vardøya og Svinøya, som til da hadde tilhørt Vardø landsogn, deriblant Vardøhus festning (se Om Udfærdigelse af en Lov om Udvidelse af kjøbstaden Vardøs Grændser). Det er også bevart et matrikkelkart over byen fra slutten av 1800-tallet. Kartet, som ble tegnet av I. W. Brox i 1890, er i målestokk 1:2 500 og består av to deler. Kartet viser byen med sjølinjer, festningen, havneområdene, moloer, vannbasseng og vannledninger, torg, gater og bygninger. Gatene og større bygninger som kirken (nr. 29), kommunegården (nr. 32), tollboden (nr. 145), brannstasjonen (nr. 22), skolen, fattighuset, presteboligen (nr. 260) og arbeiderforeningens lokaler (nr. 354) er oppført med navn. De aller fleste av bygningene i byen er dessuten nummerte. Nummereringen er felles for hele bebyggelsen, og starter med bebyggelsen i Festningsgaden ved grensen til Vardøhus festning, og går deretter ned over eidet.

Matrikkel og adressebok

Hvilken nummerering var det Brox fulgte? Nummereringen ser i hvert fall ut til å være den samme som vi finner i folketellingene fra 1865, 1875, 1900 og 1910. Tellingene fra 1865, 1875 og 1910 er alle dessuten ordnet på samme måte: De starter alle ved festningsområdet og Fæstningsgaden, tar deretter for seg bebyggelsen i Søndre og Nordre Våg på vestre side av eidet eller Vollen, før de går over Vollen og tar for seg bebyggelsen på østre side av de to vågene. Fra 1875-tellingen er alle bygningene oppført med navnet på gaten de lå i også. Tellingen fra 1885 ser ikke ut til å ha vært ordnet etter de ulike områdene av byen, men de fleste av bygningene i byen er også her oppført med et matrikkelnummer. Tellingen fra 1900 er den eneste som ikke er ordnet etter matrikkelnumrene. Den er i stedet ordnet etter navnet på gatene de enkelte bygningene lå i, men inneholder ingen gatenumre. Nummereringen Brox brukte, og som også ble brukt i folketellingene fra slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, bortsett fra den fra 1900, ble hentet fra Vardøs skattematrikkel.

Panteregister og grunnbok

Kilder og litteratur